| » Til Sri Lanka |
| » Feirer glassverk |
| » Hvem får litteraturprisen? |
| » UKM rett rundt hjørnet |
| » Festreise i kunsthistorie |
I høstferien dro en gjeng fra Lillesand (UNG) og Flekkerøya med minibuss til Kaliningrad. Reisen var en lang etappe gjennom Sverige, ferge fra Karlskrona til Polen, Gdynia, og videre inn til Kaliningrad. Alt for å treffe en gjeng barnehjemsbarn som vi har besøkt mange ganger. Vi er på hjelpesending.
Levende vann
Levende vann er en organisasjon styrt av ekteparet Käthe Annbjørg og Øystein som bor på Flekkerøya. Käthe Annbjørg har selv vært barnehjemsbarn, og har opplevd noe av det samme som de barna vi møter i Kaliningrad.
Kaliningrad er en enklave som tilhører Russland og som grenser til Polen, Litauen og Østersjøen.
Byen Kaliningrad er på størrelse med Oslo. Kaliningrad er et fattig sted, men har begynt å bygge seg opp. Du finner store, flotte kjøpesenter der, men bak fasaden finner du også markedene, hvor russere prøver å livberge seg på å selge alt fra frukt og grønt, til sko og klær.
Det er stor kontrast mellom rik og fattig. Finanskrisen har berørt byen, og arbeidsledigheten har økt.
Ungdomshjem
I begynnelsen besøkte vi barnehjemmet Prestekrage. Vi hadde med hjelpesending som bestod av klær, sko, leker osv. Etter hvert fant vi ut at når ungene ble 15-16 år, måtte de ut av barnehjemmet. Og da var neste stopp gata for 80-90 prosent av ungene.
Det resulterte ofte i kriminalitet og/eller prostitusjon. Barnehjemsbarn sees på som ingenting, og blir satt nederst på rangstigen. Dette måtte vi selvfølgelig gjøre noe med, disse ungen trenger hjelp! Så i 2003 kjøpte Levende vann misjonssenter et hus ca to mil utenfor Kaliningrad by, i byen Svetly. Her skulle ungdommene får en sjanse til å bo, spise, gå på skole, og rett og slett lære seg hvordan det er å leve et normalt liv.
Ekteparet Maria og Guennady ble ansatt som "foreldre" for ungdommene. Disse to har gitt hele sin tid for å være foreldre og er daglig med på å gi barna verdigheten tilbake. De omslutter dem med kjærlighet og omsorg, regler og leksehjelp.
En del av dette får vi oppleve når vi kommer på besøk. Vi møter barn og ungdommer som er glade og trygge, men som også faller litt i "staver" av og til.
Vennskap
De har mye bagasje, men det vi kanskje opplever sterkest er gleden de viser når vi kommer tilbake. Det er knyttet sterke vennskapsbånd mellom dem og oss. Det er mye glede og latter, klemming og "lekeslossing". Språkbarrieren er ingen hindring for kontakt.
I løpet av de årene vi har reist nedover har mange av oss fått se at barn blir ungdom og ungdom blir voksne. De får utdannelse og jobb, gifter seg og lever gode liv. Dette gjelder de aller fleste. Prosenten av de det går bra med er høy, det sier oss at det nytter å hjelpe.
Behovet er stort. Vi er i gang med et nytt prosjekt, det bygges et nytt hus hvor det skal være plass til 15 barn. Dette er ikke institusjoner, men hjem med stabilitet og trygghet. I disse dager deles det ut en del brosjyrer med informasjon og oppfordring til å hjelpe økonomisk. Hvis noen av dere som leser dette ønsker å støtte, bruker dere kontonr. 3000 10 27685, Levende vann misjonssenter.
Siri Jacobsen
