Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) har fremmet innsigelse til reguleringsplan for Åmland i Høvåg der planen er å bygge boliger. Lillesand kommune har bedt om presiseringer i forhold til innsigelsen.
-Det er fortsatt vår oppfatning at denne saken er for dårlig utredet i forhold til skiferressursen i Høvåg, noe som NGU har klassifisert som en nasjonalt viktig ressurs, skriver bergmester Per Zakken Brekke og senioringeniør Idunn Kjølle i Direktoratet for mineralforvaltning.

Nok fakta
Direktoratet mener kommunen har begått saksbehandlingsfeil fordi plansaker som berører mineralske ressurser skal oversendes statlig berørt myndighet. Dette ble ikke gjort. Direktoratet hevder at dersom de hadde blitt koblet inn i saken tidligere, ville de hatt mulighet til å påpeke skiferforekomstens viktighet i arealplanprosessen på et tidlig stadium.
-Hvis bruddene/forekomsten hadde blitt avsatt til råstoffutvinningsområde i arealplanen på et tidlig tidspunkt, kunne antagelig den uheldige situasjon som har oppstått vært unngått, heter det i brevet til kommunens plan- og miljøavdeling.
Direktoratet for mineralforvaltning peker på at generell kartlegging av geo-ressursene i Norge gjennomføres av NGU. Disse resultatene presenteres i form av kart og databaser som er fritt tilgjengelig på nett, og som kommunene i følge direktoratet bør bruke i forbindelse med sin arealplanlegging. Dette hadde vært til stor hjelp når det gjelder Høvåg-skiferen.
-Kommunen skriver i sitt brev at de ikke har kompetanse på slik kartlegging. Det har heller ikke vi forventet, men tiltakshaver eller kommunen burde sørge for å skaffe tilveie nok fakta til å opplyse saken tilstrekkelig, blant annet for å kunne trekke veloverveide og gode formålsgrenser i reguleringsplanen. Planforslaget er svært mangelfullt når det gjelder grunnlagsdata rundt det som har med steinressursene og arealene avsatt for skiferdrift å gjøre. For å få på plass data om forekomstgrensene innenfor reguleringsplanområdet ville det være tilstrekkelig med en halv til en dags geologisk feltkartlegging, skriver Zakken Brekke og Kjølle.
Lillesand kommune synes det er vanskelig å ta høyde for framtidige eller potensielle ressurser i arealplanleggingen inntil det foreligger konkrete ønsker eller planer om uttak. Som svar på dette, minner direktoratet om at Høvåg-skiferen er en ikke-fornybar naturressurs klassifisert som nasjonalt viktig. Det vises til mineralloven som trådte i kraft 1. januar 2010 der det heter at "samfunnets behov for mineralske ressurser skal sikres såvel på kort som på lang sikt, og loven skal ivareta hensynet både til dem som lever i dag og til nye generasjoner".
Direktoratet mener saken om uttak i Høvåg-skiferen er høyst aktuell siden det har foregått drift på flere deler av forekomsten i lang tid samt at det er kjennskap til at det har vært andre interessenter som har vurdert drift på andre deler av forekomsten. En har satt i gang drift.
Det presiseres at innsigelsen går på den konkrete delen av Høvåg-skiferforekomsten som ligger innenfor planområdet. Planforslaget vil hindre en forsvarlig utnyttelse av ressursen. Også tidligere har direktoratet (da Bergvesenet) påpekt at de planlagte boligene plasseres altfor nært eksisterende steinbrudd. Direktoratet er ikke mot boligetablering i området så lenge dette ikke er til hinder for utnyttelse av forekomsten, noe som betinger at bebyggelse ikke må tillates innenfor influenssonen til driften. Bebyggelse bør unngås plassert på selve forekomsten.

Støyberegninger
Direktoratet tar også opp et annet tema i brevet til kommunen. Dette gjelder en ny støyutredning som er gjennomført. Denne målingen tar utgangspunkt i at det er drift ved Ronny Olsen Skiferindustri og Høvåg Hellebrudd, og det fremgår at det er gjort nye beregninger med endrede forutsetninger for en bruddriver som ikke har vært diskutert med reresentant for Ronny Olsen Skiferindustri.
-Vi registrerer med undring at det gjøres nye støyberegninger med endrede forutsetninger for en bruddriver som ikke har uttalt seg til saken. Det framgår heller ikke om bedriftens planer for driften er lagt til grunn for beregningene. For oss er det naturlig å stille spørsmål om inngangsdataene til støymodellen er reelle og i samsvar med hvordan den fremtidige driften av bruddene skal gjennomføres og hvilket utstyr som skal brukes. Uten en slik avklaring vil en slik støyberegning ha begrenset verdi, skriver direktoratet.
En vesentlig mangel er at det ikke er gjort en vurdering av ressursgrunnlaget innenfor områdene avsatt til drift. Dette må i følge direktoratet gjøres.
Det pekes videre på at utifra opplysninger fra kommunen så fremstår området allerede med et høyt konfliktnivå og at en etablering av nye boliger så nært som 20 meter fra bruddområdet bare vil kunne tjene til å øke denne konflikten.
-Erfaringsmessig er det under slike forhold svært vanskelig å skjerme virksomheten tilstrekkelig. Den beste løsningen etter vår vurdering er å trekke grensen for etablering av nye boliger lenger vekk fra bruddområdene, skriver Zakken Brekke og Kjølle som peker på at det i reguleringsbestemmelsene må fremgå at det skal skjermes tilstrekkelig mot støy slik at støynormene kan overholdes.