De mange og varierte dispensasjonssøknadene gjelder forholdet til plan- og bygningsloven som er det viktigste lovverket i forhold til byggeskasbehandling i Norge. Når noe skal bygges blir det alltid snakk om hva slags status området har, siden dette i neste omgang bestemmer hvilke regler som gjelder og skal anvendes.

Veiledninsgskrivet er laget med tanke på søknader som gjelder dispensasjoner i starndsonen i sjø, men har like stor relevans i søknader som gjelder arealer som ligger i LNF-soner (landbruks-, natur- og friluftsområder) i strandsonen til elver og vann i innlandet. Som tilfellet er i Birkenes kommune.

I Birkenes blir det hvert år sendt inn en lang rekke bygge- og fradelingssøknader som dreier seg om eiendommer som ligger i LNF-områder. Mens regelen er at det skal være vanskelig å få dispensasjon fra kommuneplaner og reguleringsplaner, er ofte det motsatte tilfellet i Birkenes. Det er ikke mange dispensasjonssøknader som blir avvist når politikerne har gjennomgått sakene. Politikerne holder fast på at de skal få alle dispensasjonssøknader på bordet, og vil ikke delegere denne myndigheten til adminsitrasjonen.

-Det er egentlig bra at de får alle disse søknadene til vurdering. Men skulle vi på teknisk avdling hatt denne oppgaven, ville vi på grunnlag av lovtekstene avslått de fleste, sendt sakene videre til fylkesmannen, som som regel ville gitt oss medhold i avgjørelsene, sier avdelingsingeniør Ivar Aanesland i Birkenes kommune.

Han mener for øvrig at det nye veilednibgsskrivet på flere områder skyter over mål, og ikke treffer dem det er ment å nå frem til. Det presiseres flere steder at det er søkeren som er ansvarlig for å dokumentere at betingelsene etter plan- og bygningsloven er til stede. Og det mener Aanesland er mer enn man kan forvente av "mannen i gata".

-I veledningen heter det blant annet at søkeren bør dokumentere at dersom ikke noen hensyn blir vesentlig tilsidesatt, skal fordelene være vesentlig større enn ulempene ved å gi dispensajson. Hvilken søker som ønsker å fradele parseller fra eiendommen sin, eller som vil bygge to - tre hytter vil ha vansker med å ramse opp det han ser på som klare fordeler? spør Ivar Aanesland. I slike tilfeller tillegges det søkeren å vise til at en totalitet for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne hensyn kommer ut i pluss. Veilederen er blant annet ment å se nærmere på disse forholdene for å vise søkeren hva han må ta tak i for at myndighetene skal kunne behandle saken.

-Når vi mottar en søknad om forskjellige dispensasjonsønsker, ser vi først og fremkst etter vesentlige mangler ved søknaden uten å gå dypt inn i de forholdene som fylkesmannen beskriver. Vi returnerer søknadene om de er mangelfulle med tanke på opplysninger om bygningers størrelse, høyder og plasseringen på tomten det søkes om. I for eksempel delingssaker der en grunneier ønsker å fradele to hyttetomter, skal det i utgangspunktet fremkomme hva disse skal bebygges med. Det kan søkeren ofte ikke redegjøre for på søknadstidspunktet fordi fremtidig bruk ligger flere år frem i tid. Ettersom søkbnadene uansett skal behandles politisk går de videre med vår vurdering og innstilling til vedtak, sier Aanesland videre.

Erfaringsmessig ser han at politikerne ikke vektlegger anbefalingene til administrasjonen i særlig grad, og gir heller en tillatelse til dispensasjon inntil fylkesmannen setter en endelig stopper for det. Han tror heller ikke at politikerne i Birkenes ser så mye på det fylkesmannen anviser om i det sakene blir behandlet, men avventer heller uttalelsene etter at de har vært til vurdering.

-Når det er sagt, er politikerne våre blitt ganske flinke i som berører 100-meters beltet til elver og vassdrag. Her har de innført en nesten fredningsholdning og viser i handling at de har forstått hensikten med denne skjermingen. Ikke minst i og ved Ogge. De ser også når det er åpenbart at en sak ikke vil komme videre fordi fylkesmannen vil påklage vedtakene, presiserer den erfarne saksbehandleren.

Han legger til at i de sakene hvor dispensasjonssøknadene blir avslått, enten allerede i kommunens behandling, eller av fylkesmannen, er det ytterst få som kommer tilbake i form av en klagesak. Men han er enig i at en del søknader som åpenbart ikke vil komme gjennom det relativt romslige nåløyet kunne vært lukt ut. Derfor er kontoret hans åpent for søkere som vil ha råd og veiledning om hva som kan passere, hva som er tilstrekkelig med detaljer.