Når Høvåg Museums- og Historielag nå kommer med sitt 13. hefte i serien småskrift "Fra Høvågs Historie" er det diktet "Sangen om Høvåg" på 138 vers man finner på de første 18 sidene, med en innledning om forfatteren John Moen som døde i 1977, og bodde i den tidligere prestegården ved Høvåg kirke, nå kjent som Gabriel Scotts hus.
Når jeg skal prøve skrive
en enkel Høvågsang
Hvor skal jeg da begynne
for den er meget lang
Det blir vel helst å starte
fra Høvågs kirkested
Forfatteren av sangen
han bor jo like ved
Slik starter "Sangen om Høvåg" der Moen tar leseren med fra sitt eget hjem via banken, herredshus, skoler, gårder og grender til han avslutter i Krossen, men. Dette er bare halve bygda, den østre delen. Og halve diktet. Her har redaksjonskomitteen sett seg nødt til å avslutte for denne gangen, men som Moen sier i verset som avslutter denne første bolken: Vi er igjen i sentrum, Og runden tatt - nu vel, Hva synes du om Høvåg, Jeg mener østre del, Jeg tror du nok vil sie, at det var interessant, Men blir du til i morgen, vi tar den vestre kant.
Og redaksjonskomiteen sier at de kanskje fortsetter ved en senere anledning.
Moens halve dikt er illustrert med fotografier fra steder han er innom på sin lyriske vandring i bygda. Det er Moens sønn, Viktor Moen som er i besittelse av en hel ringperm med dikt som Høvåg Museums- og Historielag har fått lov å kopiere fra.
Verdifulle øyer
Det er Håkon Lilleholt som har skrevet artikkelen om eierskap til tre øyer i Høvåg i middelalderen. Det er interessant å legge merke til at også på den tiden var øyene i skjærgården verdifulle, heter det i forordet til småskriftet. "Tre brev om eierskap til Ågerøya, Sandøya og Kalvøya på 14- og 15-hundretallet" lyder artikkelens tittel.
Lilleholt har benyttet Diplomatarium Norvegicum som kilde for sin artikkel. Det er en samling av 20.000 diplomer fra norsk middelalder. Lillehold gjør oppmerksom på at i vår landsdel er det bevart lite arkivmateriale fra middelalderen, men mange gårder i distriktet ble eid av stormenn i andre deler av landet, og tre diplomer som er skrevet på Grefsheim ved Hamar og i Oslo, gjelder eiendommer i Høvåg.
Et av brevene Lilleholt tar for seg er skrevet på Grefsheim 25. april i 1467. Et foto av brevet illustrerer artikkelen, og innholdet er gjengitt både på originalspråket (mellomnorsk) og på normalisert moderne norsk.
Brevet forteller at en mann ved navn Kolbjørn Herleikson og sønnen Herleik har solgt de tre øyene med alle tilliggende herligheter til herr Alf Knutson og hans arvinger for 50 gylden, og at disse straks ble betalt med sølvkapper og sengeklede, går det frem av artikkelen og videre fortelles det at kjøperen var ridder fra en svensk adelsslekt som kalte seg Tre Rosor, og hovedgodset hans var Grefsheim ved Hamar.
Lilleholt går blant annet nærmere inn på språket som er benyttet i de tre brevene som er skrevet på pergament, og likeleldes hvordan det ble stilt krav til formen i juridiske domument som disse.