Strømninger i tiden har gjort kirken her til lands mer dialogvennlig. Noen vil si at det er en dyd av nødvendighet. Fra å være noe i retning av en kristen enhetsstat har Norge, særlig de siste tretti årene, utviklet seg til å bli et religiøst mangfoldssamfunn. Den tid er for lengst forbi da andre religioner bare var noe norske misjonærer møtte under fjerne himmelstrøk. Trosmangfoldet finnes i nabolaget.

Det forventes at samfunnet opptrer støttende overfor alle trosretninger. Men hvordan har kirken og de troende kristne forholdt seg til den endrede virkelighet, og hvordan bør de forholde seg fremover?

Det er det mange meninger om. Noen mener nok at den åpne dialog er prioritert for høyt med åndsfattig og konturløs kristenhet som resultat. Andre etterlyser mer dialog og mener at den som er trygg på egen tro, har mye å vinne og lite å frykte ved samtaler ansikt til ansikt med troende fra andre religioner.

Selv om det religiøse mangfoldet har økt interessen for religionsdialog, så er det ikke noe nytt fenomen. I en eller annen form har dialogen fulgt kristenheten fra begynnelsen av. Vi har lenge hatt arbeidsgrupper med dialog som hovedfokus. Lillebø har i elleve år vært knyttet til Dialogsenteret Emmaus. Hun er nå leder for det nyetablerte Kirkelige senter for religionsmøte og dialog, som eies av Oslo bispedømmeråd og stiftelsen Areopagos. Det drives med støtte fra Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig råd.

Lillebø har erfaring fra møtet med mennesker fra alternative miljøer og med buddhister. Hun har arbeidet med meditasjon og dialog på trospraksis gjennom yoga, taichi, kristen dypmeditasjon og buddhistiske former for meditasjon. I foredraget vil hun gå inn på hva religionsdialog er og kan være, og hva som ligger i begrepet 'kristen tro'. Hun vil fortelle om egne dialogerfaringer, hvordan erfaringene har utdypet hennes egen tro, men også krevd at hun måtte sette grenser for dialogen.

Hvordan Lillebøs dialog med publikum i rådhussalen blir i kveld, det gjenstår å se.