Med denne dialogforståelsen som ideal har den kristne presten Anne Anita Lillebø arbeidet heltid med religionsdialog i elleve år. Fredag kveld var hun i rådhussalen og delte sine tanker og erfaringer i regi av Lillesand kirkeakademi.

Lillebø skilte mellom to former for religionsdialog: Den nødvendige dialogen og den spirituelle dialogen.

Den nødvendige dialogen er den som går på saker som har betydning for samfunnet. Den som handler om hijab og burka, om religionsfrihet og om å skape et felles etisk grunnlag for oss alle.

Den spirituelle dialogen handler om å dele tro, ha åpne samtaler om bønn eller gudsbilde. Det er denne dialogformen som har engasjert Lillebø.

Dialogbefaling
Når Lillebø leser Bibelen, finner hun ikke bare en misjonsbefaling, men også en dialogbefaling. Gå derfor ut og møt den andre, - møt den andre som et subjekt, som en likeverdig og ikke som et objekt.

Her var Lukasevangeliets fortelling om Emmausvandrerne viktig for Lillebø. De to disiplene på sorgtung vandring etter Jesu død møtte en fremmed som de valgte å gå sammen med. En fremmed som lyttet, som hørte hele fortellingen deres, som delte sorgen og håpløsheten, og som først da de kom frem og satte seg ned for å spise, ble synlig som Jesus. Dette er min Kristus, sa Lillebø, han som blir synlig i den fremmedes ansikt. Når jeg går i dialog, setter jeg meg ikke i den fremmedes eller i Jesu sted, men i disiplenes sted. Jeg er den som trenger å oppdage at den fremmede har noe å gi, noen ganger til og med noe å gi som jeg selv ikke har.