annonse

De strenge isvintrene på 1940-tallet

11. april 1942
11. april 1942: Det er to ting vi skal legge merke til her. Den hvite stripen mot horisonten som er skruisen. Den oppstår når strømmen er kraftig og isen står mot land. Da topper isen seg, og legger seg gjerne oppå hverandre. Og så skal vi legge merke til den værfaste båten som ligger fortøyd til Skauerøya. (utlånt av Arentsen) (Foto: )
Fjordis i Lillesand
Fjordis i Lillesand: Det er 15. april i 1942. Vi ser en åpen stripe i isen på Lillesandsfjorden, fremst i bildet. Det er råk som kommer fra Sandsbekkens utløp. I bakgrunnen vandrer en person utover isen. (Bildet var utlånt av Kristoffer Arentsen). (Foto: )
Fjordis i Lillesand
Fjordis i Lillesand: Her ser vi Alfhild Tønnessen på krøllskøyter. Bygningen til venstre i bakgrunnen er den nyoppførte Norske Stansefabrikk som flyttet til Lillesand i 1947 på Kokkenes, nå omgjort til leilighetsbygg. I bakgrunnen stor aktivitet på Tingsakerfjorden. (Foto: )

Noen husker fortsatt isvintrene på 1940-tallet. Særlig ille var det i 1941 og 1942. Men lokalavisen har lite å fortelle omsituasjonen som var svært prekær. Nazistisk propagandastoff fylte spaltene.

  • Anne Marta Svendsen

Fra Arkivet

Denne artikkelen sto første gang på trykk i februar 2007:

I tillegg til minnet om isvintrene, er de dokumentert gjennom enkelte fotografier. Det var Inga Knutsen som satte oss på tanken om å finne frem historier om disse vintrene. Hun fant et bilde i sine gjemmer, og deler det med leserne. Det er Alfhild Tønnessen som tar seg en tur på Lillesandsfjorden, iført beksømstøvler og krøllskjøyter. I bakgrunnen, på Tingsakerfjorden er det en hel liten samling av folk, noen med spark, andre på skjøyter, og noen til fots. Bygningen til venstre i bildet er det nyoppførte fabrikkbygget til Den Norske Stansefabrikk som flyttet hit i 1947. Fotoet er derfor sannsynligvis tatt under den strenge isvinteren dette året. Kristoffer Arentsen på Kokkenes har imidlertid et par fotografier fra isvinteren 1942, den verste av dem alle.

Krigsårene

Det er særlig minnet om isvinterne 1941 og 1942 som henger igjen. Det var krig. Det var smått med tilgang på matvarer og brensel, og tyskerne hadde rekvirert ulltepper i de enkelte familiene. Men det er lite Lillesands-Posten formidler om den prekære situasjonen. Det var i det hele tatt magert med lokale nyheter. Derimot kan man lese nazistisk propagandastoff fra nasjonalt og tysk hold, annonser om matvarerasjonering, nazistiske opprop, advarsler og forordninger.

Det var iskaldt vinteren 1939/40, og verre skulle det bli de to påfølgende vinterne. Kuldeperioden startet allerede til nyttår i 1941. 2. januar kan vi lese under tittelen Hard kulde, i Lillesands-Posten at: Det snødde litt mandag kveld, her nede ved kysten dog bare til sparkstøttingsføre. Nyttårsaften sank termometeret, mens barometeret steg. Nyttårsnatten var det 19 kuldegrader, ut på dagen vel 10. Hele annen dag var det 12 gr. Inatt 20 gr. i byen og 25 gr. på Birkeland. Bitter nordensno. Mange opptatt med frosne vannledninger.

Stans for industri og vannproblemer

10. januar er problemene begynt for alvor. Fosbæk bruk måtte på grunn av isen innstille driften av sagbruket, mens høvelen fortsatt er i gang. Isen lå 6 tommer tykk ved bruket, og to skøyter var frosset inne. Kan hende får en «Uræd» til å bryte opp så de to fartøyer kommer avsted med sin last, heter det i notisen om isforholdene på Fossbekk.

På Sandsmyra er det også isvansker, forteller avisen. De gjentar seg hvert år i de åpne grøftene der det orer opp så vannet løftes og flyter inn over veien. Byingeniør Grønn sier til avisen at det bør ordnes med kloakk på Sandsmyra for at vanskene skal komme ut av verden. Delvis skyldes den store isdannelsen lekkasje i byens vannbasseng. 24. januar er det blitt prekært på Sandsmyra. Nå orer isen slik opp at flere kjellere er fylt med vann. En huseier har måttet bære sine vinterpoteter på loftet da det var 1 1/2 fot vann på kjellergulvet. Det synes å være den bakvendte verden, skriver avisen og viser til at det også er vannmangel samtidig som vannet stiger i kjellerne. Flere vannledninger er frosset og en del brønner trytes, fortelles det, og det er derfor formelig valfart til ei kjelle på vestsida av veien, denne kjella flyter over. Avisen håper at det om ikke lenge lykkes å få ordnet med vann- og kloakkforholdene i dette tett bebygde strøk. Som det nå er utarter det hele til å bli kriminelt, mener avisen og sier at huseiere som har fått vann i sine kjellere, og derved lidd skade, vil søke om skadeerstatning.

Avisen fremover bryr seg lite med kulda, men 11. februar fortelles det i en notis at det er meldt om mange frosne poteter etter den strenge kulda, og at det fortæres søte poteter i mange husholdninger, fordi poteta blir søt når temperaturen i kjelleren kommer under 2 varmegrader. Og gudstjenestene har man måttet legge til Lillesand bedehus denne kuldeperioden, mens man kan flytte over til Lillesand kirke igjen søndag 16. februar.

«Øya» hadde tatt opp kampen med isen og forleden dag klarte å få råk ut til åpen sjø. Havisen hadde trukket utover, og en gikk da ut for å oppta ruten til Kristiansand. Men da «Øya» nådde Reierskjær, viste det seg at isen igjen satte mot land, og en fant at det var best å gjøre vendereis. Under arbeidet med å holde råka oppe, ble båten liggende fast ved Langøya.

Det er også en notis om vanskene ved Sundet ferjested over til Justøya. Lavvann har gjort det vanskelig å komme over med tunge lass, men verst er det med isen og issørpa som en stadig må kjempe med. Under ferga danner det seg stadig tykkere islag. Det har ikke hendt før, og en tar det som et tegn på at vannet er særlig kaldt.

Men vinteren er ikke bare mørk. Vinterværet med snø benyttes av skiløpere, og i skiterrenget rundt byen er det stadig et broket liv. Hundrer av skiløpere streifer rundt i skog og mark. Og det fiskes på isen. Fra Høvåg meldes det om et betydelig isfiske. Enkelte steder på innsida er det imidlertid nesten håpløst å få hugget fiskehull. Isen er nemlig metertykk. Men på Fjeldal fikk en kar likevel hull i isen. En torsk på 1,17 meter og 18 kilo ble halt opp gjennom hullet av Ingvald Svensen som bodde i Østerhaven, men før han fikk fisken opp, måtte han til med øksa og hugge rundt snøret så fisken kunne få plass i hullet. Det var 7. mars vi kunne lese om den voldsomme fangsten, og så kom ikke avisen ut igjen før 13. mai. Da var våronna i gang, sent på grunn av lang kuldeperiode og tele i jorda.

Hele Norden

Det var ikke bare Norge som var hjemsøkt av kulde de tre vinterne som fulgte etter hverandre og startet vinteren 1939/40. Hele Norden, nord- og sentraleurope og den vestlige delen av Sovjetsamveldet, var hjemsøkt av Kong Vinter tre år på rad, og det er første gang i den dansk meteorologihistorisk tid at tre ekstremt kalde vintre følger etter hverandre. I Danmark fikk disse vintrene navnet trilling-vinterne. Det hadde aldri i mann minne vært slike kalde vintre tre år på rad. 1942 var den verste med den strengeste isvinter i manns minne i januar-februar. I Danmark, der den laveste temperaturen på - 31 grader C ble målt i Silkeborg 29. januar, ble ferjerutene innstilt på grunn av metertykt isdekke over alt i de danske farvann. Hitlers krigslykke vender om. 115.000 tyske soldater og en million russiske fanger dør av kulde.

I Lillesand husker Kristoffer Arentsen de kalde vinterne. I gjemmene sine har han et foto tatt fra Langbrygga 15. april i 1942. Fremst i bildet ser vi en råk som lages av Sandsbekken. I bakgrunnen ser vi en person på veg utover fjorden.

Arentsen synes for såvidt ikke at bildet er noe spesielt i seg selv. Det spesielle er datoen, understreker han. For bak på bildet står det altså å lese at fotoet er tatt midt i april måned.

– 1947 var også en voldsom isvinter, minnes Arentsen som da skjeiste ut til Brægen. Men det gjorde han ikke under krigen, selv om det var mulig.

– Vi var vel noe redde for å gå utenskjærs under krigen, vil jeg tro, sier Arentsen som for øvrig husker at vanntilførselen til Lillesand var svært problematisk de kalde krigsvinterne. Vannet frøs, minnes han, og forteller at hovedledningen kom over Bergstøsletta, og der blåste det alltid så mye at snøen ikke la seg der, så noe isolasjon av snøen ble det ikke. Sletta var bar, og med sprengkulda frøs vannet to meter ned i gata.

«Det blir lite vann» heter det i en tittel i Lillesands-Posten 6. februar i 1942. Kulda i januar har ikke vært nevnt så langt. Men 6. februar kan vi lese at januar ble en tørr og kald måned og at det derfor etter hvert var blitt vanskelig om vann. I siste halvel av januar var kulda særlig streng, verst i så måte var var søndag 25. januar da termometeret viste minus 25 grader C og i tillegg var det sterk kuling av østaen. Mange vannledningsrør frøs, og flere brønner tryter, står det å lese. På Sandsmyra er det som vanlig mest kritisk. Der er det livlig vanntrafikk til den - fra rettssaken - så vel kjente kjelde ved Hjertnes’s hus. Folk trøster seg i håpet om at det er siste vinter en skal ha vannsorger på Sandsmyra, sier avisen. I tidligere numre av avisen får vi vite at man nå er i ferd med å legge vannledninger langs Sandsmyra, og lukke igjen de åpne grøftene. I tillegg til vannmangel, har man også fått noe problemer med potetene som fryser. De fleste kan dog brukes som folkemat.

Stenger skolene

Og så annonseres det at det over hele landet er vedtatt å holde en måneds brenselsferie ved alle folkeskoler, fortsettelsesskoler og høgre skoler. Det er Kirke- og undervisningsdepartementet som meddeler at: Av hensyn til de veksler som denne strenge vinter har trukket på landets brenselsbeholdninger, bestemmes at det fra fredag 27. februar skal gis en måneds brenselsferie.

Det fiskes på isen, leser vi en liten notis i avisen tidlig i mars. Det er mye torsk å få, og det er mange fiskehull på isen.

Det annonseres for øvrig 13. mars fra Aust-Agder Kraftverk at det vil bli innskrenking i kraftleveringen på grunn av sterk nedgang i vannføringen, og folk forberedes på at strømmen avstenges om natten fra kl. 2 til 5 uten ytterligere varsel. Sener blir det verre. Fortsatt er det nedgang i vannføringen og kraftleveringen innskrenkes fra 7. april til å gjelde hele ledningsnettet hver natt fra midnatt til klokka 6 om morgenen, og hver ettermiddag fra klokka 15 til 19.

Og så kommer vårtegnet, mener avisen optimistisk 17. mars for: En stor stæreflokk slo seg igår ned i et pæretre her i byen.

For øvrig er det ingenting å finne om isvinteren. Riktignok slås det opp på første side i Lillesands-Posten 24. mars en artikkel av riksminister dr. Gøbbels: Hvorledes det tyske folk har overstått vinteren.

27. mars fortelles det i en linje at ca. 70 hus i byen har frosne vannledninger fremdeles. Salvesen er i full sving med sitt apparat.

14. april er linerla kommet, og da trykkes det en artikkel om kulda som har vart i 85 døgn i årets første kvartal med en gjennomsnittstemperatur på 6,5 grader under det normale. Bare fem døgn i årets første kvartal var det varmegrader. Først 17. april fortelles det at våronna så smått er begynt.

.

Tips oss: tips@lp.no

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på lp.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

Hei, 

×

Du leser første premium-sak

Du har nå lest 2 saker

×

Ha en fin dag!

Du har nå lest 3 saker

×

Tekst kommer her.

Du har nå lest 4 saker

×

Du har nå 1 plussak igjen. Men du kan nå også få ubegrenset tilgang i én måned for kun 1 krone