Festreise i kunsthistorie

Ingen vet hvor mange som har vært på kunstreise med Gunnar Danbolt, knapt nok han selv. Kanskje har han oversikt over hvor mange han har holdt foredrag for eller vært reiseguide for rent fysisk. Men tallet på oss som har fulgt ham på kunstreise gjennom radioens kanal P2 er betydelig større. Radioen er nok hans største talerstol.

I Lillesand fikk Danbolt imidlertid ingen fysisk talerstol. Ikke ville han ha det heller. Alene og ganske uten manus tok han den fullsatte forsamling med på en timelang kunstreise. De tekniske hjelpemidlene var enkle. Slides på hvit vegg og Danbolt kommenterte. Slik gikk reisen, og slik kan den gjøre det som til de grader har sitt stoff under huden. Det virket som alle fikk det de kom for. I forsamlingen øynet vi en liten håndfull fagkolleger av Danbolt, men de langt fleste var interesserte amatører på området. Åsne Eskild og Ingrid Meling var muligens de to yngste i forsamlingen. De krydret kvelden musikalsk. Vi lærte noe av foredraget vi også, sa de etter at møteleder Oddleif Sandvik hadde overrakt dem blomster.

Tro uttrykt gjennom billedkunst

Kveldens tema er enormt, sa Danbolt før han startet reisen. Selv når en begrenser seg til "kristen tro uttrykt i billedkunst", er tema enormt. Å skrive referat fra foredraget, slik det ble, er også en enorm oppgave. For de som var til stede i Meta Hansens hus, kan ethvert forsøk på å referere fortone seg som ganske umusikalsk i forhold til den kunsthistoriske festreisen som fant sted.

Fra billedforbud til billedrikdom

Reisen startet i jødedommen der både islam og kristendom har sine røtter. De ti bud i Moseloven er ikke akkurat noe inspirasjonsskrift for dem som vil drive med billedkunst. "Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem." Danbolt gjorde et kort sideblikk til hvordan dette budet er blitt forstått av Koranen og praktisert gjennom en begrenset ornamentskunst i moskéer. En ny opplysning for mange var et arkeologisk funn fra en synagoge i Irak som viste at liberale jødiske kretser i diaspora kunne tillate billedlige fremstillinger fra egne hellige skrifter. Etter disse sideblikkene var det klart for hovedtema. Det er ganske paradoksalt at kristentroen med røtter i De ti bud har fremskaffet en så enorm mengde av billedkunst. De første kristne overtok billedforbudet ganske bokstavelig, men etter hvert så man en forskjell på det å gjøre seg bilder og det å tilbe selve bildene. Danbolts reise gikk gjennom to tusen år og beveget seg fra Betlehem til Jerusalem, fra Aten til Roma, fra Moskva og til bygdekirker i norske fjell og daler. Ganske uanstrengt gikk Danbolt ut og inn av ortodokse, romersk katolske og etter hvert lutherske og reformerte tradisjoner. Bildene som kom på veggen i rekke og rad, viste hvordan dogmeutvikling og liturgiforståelse påvirket billedkunsten fra katakombene under jorden til de mest høyreiste gotiske katedralene.

Jo, det var en lærerik kunstreise som foregikk innenfor veggene til Meta Hansens hus søndag kveld!