Avviste folkeavstemming om flyktninger

Tre representanter fra IMDi møtte kommunestyret tirsdag for å orientere politikerne om hvordan samarbeidet mellom direktoratet og kommunene som mottakere av ferdig behandlede flyktninger foregår i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser dette medfører for vertskapskommunene. Birkenes kommune innledet et samarbeid med IMDi i 2007 og har siden mottatt 30 personer i gjennomsnitt i hver periode.

Det ble lagt vekt på at en god integrasjon er avhengig av helhetlig tenkning internt i kommunenes adminsitrasjoner, med tanke på tett dialog mellom flyktningetjenesten, skoler og barnehage, helse og omsorgsavdeling, helsestasjonen, NAV og andre impliserte. Og ikke minst å skaffe flyktningene boliger tilpasset de enkeltes behov. Og det var disse områdene IMDi oppfattet Birkenes som gode på.

–Det er spesielt anskaffelser av egnede boliger som har vært vanskelig de siste årene. Her er det viktig at hele lokalsamfunnet involveres. Tidligere kom mange familier. Nå kommer det en overvekt av enslige flyktninger, noe som endrer behovet for bosetting, sa rådgiver Joseph Salomonsen fra IMDi blant annet. Direktoratet overtar ansvaret for flyktningene når Utlendigedirektoratet har gitt de oppholdstillatelse. Etter det skal de fordeles i de seks regionene som landet er inndelt i, hvor regionen Birkenes er en del av, skal ta imot rundt 13 prosent. I år er behovet for plasser rundt 2.600 personer. Hele fylket er i dag anmodet om å ta imot 230 flyktninger.

Tirsdag behandlet kommunestyret en anmodning om å ta imot 30 flyktninger i neste firepårsperiode, noe som er litt mindre enn de ti flyktningene som kommunen har bosatt i gjennomsnitt hvert år siden 2007. Dette begrunnet rådmann Gro Anita Trøan med at kommunen hadde lagt vekt på hva kommunen som organisasjon kunne tåle etter dagens situasjon.

De nyankomne flyktningene inngår i et introduksjonsprogramn som skal bedre resultatene med tanke på raskt å integrere de nye borgerne i arbeidslivet eller å sette de i stand til å gjennomføre en utdanning i videregående skole. Det er her Birkenes har vist seg svært kompetente.

–Målet om å skape gode borgere på kortest mulig tid har vært en styrke for Birkenes, sa Salomonsen blant annet. Han kunne opplyse at kommunen mottar 598.000 kroner for hver voksen flyktning over en treårsperiode, og litt mindre for hvert barn.

Kommunen tilkommer også tilskudd til blant annet norskopplæring, for personer med funksjonshemninger og for enslige mindreårige flyktninger. Denne gruppen flyktninger har så langt blitt integrert i Grimstad og Arendal. Det har heller ikke vært noen tilfeller av familiegjenforeninger i Birkenes siden sambeidet startet i 2007.

Da kommunestyret skulle ta stilling til å bosette inntil 30 flyktninger i de fire kommende årene, tok Odd Gunnar Tveit (Frp) til orde for å la slike spørsmål blir avgjort med folkeavstemming.

–Det er vel ikke helt politisk korrekt å ta opp et slikt spørsmål. Men Frp er redd flyktningeregnskapet kan gå med underskudd om noen år, og at dette kan gå ut over for eksempel skoletilbudet. Vi vet ikke, men det kan skje. Derfor ønsker vi en folkeavsetmming. Det vil være ekte demokrati. Vi tror ikke at kommunestyrets avspeiler flertallet i befolkningen i denne saken. Om det ikke blir flertall for dette forslaget, vil Frp si nei til bosetting av 30 flyktninger, sa Tveit blant annet. Og la til at Birkenes kommune hadde et mottak som håndterte rundt 130 personer som i dag tar ressurser, og at kommunen heller skulle konsentrere seg om disse.