annonse

En uke til med boplikt-høring

boplikt
boplikt:

Dersom du har en mening om boplikten og vil at politikerne skal høre den må du raske på. Fristen for å avgi høringsuttalelse om boplikten i Lillesand kommune går ut 24. mars.

Lillesand kommune har hatt nedsatt konsesjonsgrense siden 1985. Nå er bopliktreglene ute til høring. Spørsmålet er om boplikten skal opprettholdes, helt avskaffes eller delvis avskaffes.

HØRINGSNOTAT

Saksopplysninger:

Lovverk, lokal forskrift, håndtering og vurdering av boplikt i Lillesand kommune

Fremstillingen dreier seg i hovedsak om boplikt ett er konsesjonsloven, og hvordan denne fungerer og håndheves i Lillesand kommune. Formålet med saken er å beskrive fakta og problemstillinger knyttet til boplikt og lokal forskrift om 0-konsesjon, og å legge frem nødvendig grunnlag for en politisk diskusjon om, og vurdering av boplikten.

Rådmannen ser at det her vil være to alternativer for bystyret å ta stilling til:

1) Revidere dagens forskrift i forhold til hvilke områder som boplikten bør gjøres gjeldende for.

2) Oppheve forskriften.

I Lillesand kommune finnes det pr dags dato om lag 1.653 fritidsboliger, anslagsvis 4.335 boenheter herav 4 060 avtaler. Grunnen til at det er flere boenheter enn avtaler, henger sammen med at en avtale kan ha flere boenheter. Tallene er basert på statistikk type skatteeiendom. Det er i dag rundt 10.700 innbyggere i kommunen.

Det er politiske signaler fra sentralt hold som men er boplikten er et lite egnet virkemiddel for å opprettholde og fremme bosettingen. I 2014 fjernet Arendal kommune boplikten. I Arendal gjaldt boplikten i hele kommunen. I 2016 ble boplikten i Grimstad kommune fjernet. Grimstad kommune hadde boplikt som gjaldt for deler av kommunen (Sentrum/Biodden og Rønnes). Det er for tidlig å kunne si om fjerning av boplikten i disse to kommunene har hatt noen betydning i forhold til bosettingen og prisnivået på boliger.

Informasjon om aktuelt regelverk

I konsesjonsloven fra 1974 ble kommunene gitt anledning til å innføre lokal forskrift om

konsesjonsplikt på bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig og som bør brukes til helårsbosetting (såkalt 0-konsesjon eller nedsatt konsesjonsgrense). Bakgrunnen var at enkelte kommuner hadde opplevd økt etterspør sel av boliger til bruk som fritidsbolig, samtidig som kommunene primært ønsket disse brukt til fast bosetting. En nullgrenseforskrift

vil i praksis bety at det vil være boplikt på små bebygde eiendommer, ofte fritidseiendommer, som normalt er under arealgrensene både for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt.

Boplikten er i dette tilfellet upersonlig, og den er oppfylt så lenge noen er bosatt på eiendommen iht. folkeregisteret. Utvidelse av konsesjonsplikten kan skje hvor kommunen mener det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. Konsesjonsplikt oppstår ved overdragelse til andre enn nære slektninger hvis eiendommen tidligere er brukt som helårsbolig og erverver ved egenerklæring ikke forplikter seg til at eiendommen tas i bruk som helårsbolig. I de sistnevnte tilfellene er ervervet konsesjonsfritt.

Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende.

Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene.

Konsesjonsloven av 28.11.2003 (erstattet lov av 31.05.1974 nr. 19) bestemmer at all erverv av fast eiendom er konsesjonspliktige, altså avhengig av tillatelse, med mindre det er gjort unntak i loven med tilhørende forskrifter. Det er gitt omfattende unntak fra konsesjonsplikten i lov og forskrift slik de fleste eiendomsoverdragelser i praksis er fritatt fra konsesjon.

Konsesjon er bl.a. ikke nødvendig ved erverv av:

- Ubebygde enkelttomter for bolig og fritidshus under 2 daa som er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordloven, jf konsesjonsloven § 4 nr. 1

- Ubebygde enkelttomter for bolig/fritidshus som ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og tomtedelingen godkjent, jf konsesjonsloven § 4 nr. 2

- Bebygd eiendom ikke over 100 daa, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 daa, jf konsesjonsloven § 4 nr. 4

Konsesjon er videre ikke nødvendig når erverver er odelsberettiget eller er i nær slekt med overdrager og sistnevnte har sitt konsesjonsforhold i orden.

Dersom eiendommen har helårsbolig og fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 25 daa (evt mer enn 500 daa produktiv skog) er konsesjonsfriheten pga slektskap/odelsrett betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år jf konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1 og 2, jf andre ledd.

Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i Lillesand kommune

Lillesand kommune har hatt forskrift om nedsatt konsesjonsgrense - boplikt siden 1985.

13. juni 2012 besluttet bystyret i Lillesand å endre 0-konsesjonsforskriften. Det ble vedtatt å

ta bort nedsatt konsesjonsgrense/bortfall av boplikten på Ågerøya, og alle eiendommer

(tidligere helårsboliger) uten fastlandsforbindelse. Videre ble det vedtatt å utvide 0-konsesjonsforskriften til også å omfatte boliger under oppføring i områder som etter reguleringsplan er regulert til boligformål, samt ubebygde tomter i områder som er regulert til Statens Landbruksforvaltning fastsatte den 13.juni 2012 med hjemmel i lov om konsesjon av fast eiendom (konsesjonsloven) mv § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28.november 2003 nr 1401 og jf. delegeringsvedtak 8.desember 2003 nr 1479 § 6 følgende lokale forskrift ved siste endring:

«I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for fastlandsdelen og fastlandstilknyttede øyer i Lillesand kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål.

II

Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for fastlandsdelen og fastlandstilknyttede øyer i Lillesand kommune for:

-Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.

-Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.

III

Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 12. mars 2004 nr. 524 etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lillesand kommune, Aust-

Agder.»

Administrasjonen har fulgt opp forskriften ved stikkprøve-kontroller, sist i 2013. Det ble da

gjennomført stikk-kontroll på 10 % av egenerklæringene fra 2013, totalt 42 stk. For fire av eiendommene fremkom det ikke av folkeregisteret at det var bosetting der.

Hjemmelshaverne av eiendommen ble tilskrevet i denne forbindelse.

Det er Lillesand kommunes lokale forskrift som pålegger boplikt for eiendommer slik det er bestemt i forskriften. Når kjøperen gjennom skriftlig egenerklæring forplikter seg til at

eiendommen skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, er ervervet

konsesjonsfritt. Denne boplikten er ikke personlig, men den er varig.

Saksgang ved endring av forskrift om 0-konsesjon

Dersom bystyret skulle velge å gjøre endringer i dagens forskrift om 0-konsesjon må det utarbeides en egen sak på dette. Forslaget til endret forskrift må sendes på høring slik at de interessegrupper som forskriften skal gjelde for, eller hvis interesser særlig berøres, gis anledning til å uttale seg før forskriften endres, jfr forvaltningsloven § 37. Høringsfristen anbefales å være på 6 uker. Forskriften må deretter vedtas av bystyret, før den sendes til

Landbruksdirektoratet for endelig godkjenning. Det er Landbruksdirektoratet som er gitt

myndighet til å fastsette, endre eller oppheve forskrifter etter konsesjonsloven § 7, jfr.

Delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Forskrift kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål.

Formelt er det Landbruksdirektoratet som avgjør om forskrift skal innføres-, endres eller oppheves. Dersom kommunen mener at forskriften bør oppheves, må Landbruksdirektoratet

ved sin behandling legge stor vekt på dette, og som i praksis innebærer at forskriften blir

opphevet.

Nærmere om oppheving av forskrift

Begrunnelsen kan være at forskriften ikke lenger er nødvendig for å hindre at eiendom som bør brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål i hele eller deler av kommunen. En

annen grunn som oftere er anvendt, er at kommunen ikke lenger ønsker å benytte konsesjonsloven som virkemiddel for å opprettholde bosettingen på disse eiendommene. Det kan for eksempel være at man mener at hensynet til den private eierråderetten må gå foran hensynet til bosettingen. Dersom kommunen heller ønsker å benytte andre virkemidler enn

konsesjonsloven for å oppnå lys i vinduene hele året, er det viktig at bystyret er orientert om rekkevidden av andre virkemidler. For eksempel er reglene om bruksrett etter plan- og bygningsloven ikke like egnet til å oppnå dette som konsesjonsloven.

Klikk for å se kommentarer ()