annonse

Fikk både gate og park oppkalt etter seg

Stort forretningstalent
Stort forretningstalent: Samuel Nicolai Hansen ble en betydningsfull reder og forretningsmann i Lillesand.
Store endringer
Store endringer: Dette bildet er tydeligvis tatt fra det som i dag er Meta Hansen-husets hage for mange år siden. (Foto: )
S. N. Hansens verft
S. N. Hansens verft: Det lå stadig skip på beddingen, enten nyybygg eller skip til reperasjon. (Foto: )
S. N. Hansens gate
S. N. Hansens gate: Gaten ble anlagt gjennom rederens hage på slutten av 1880-tallet. (Foto: )
Prakteiendom
Prakteiendom: Huset som S.N. Hansen lot bygge i Strandgata sto ferdig i 1836 da byggherren kun var 26 år gammel. (Foto: )
Utsikt fra hjemmet
Utsikt fra hjemmet: SN Hansens park. Det var ikke mange meterne fra S. N. Hansens bolig og ned til verftet. (Foto: )

Samuel Nicolai Hansen var en betydelig og dyktig forretningsmann i Lillesand på 1800-tallet, som syntes sitt eget navn var vel langt

Kurt Stangeby

Fra arkivet: 

Det sies om Samuel Nicolai Hansen at når han underskrev viktige papirer signerte han dem med S.N. Hansen fordi han synes at navnet var for langt.

Midt under Napoleonskrigene, 25. januar 1810 ble Samuel Nicolai Hansen født på Skalle utenfor Lillesand. Faren, Torgrim Hansen, var skipper og seilte for Stener Stenersen. Det var han som førte briggen «Orion» med den angivelige store sølvskatten om bord.

Den unge Samuel Nicolai skulle vise seg å ha et forretningstalent utenom det vanlige og han skulle komme til å sette sitt preg på Lillesand under store deler av 1800-tallet. Han skapte seg et navn som har gjort ham fortjent til å både få ei gate og en park oppkalt etter seg.

På varme sommerdager kan man oppleve at en del mennesker inntar de grønne bakkene i S. N. Hansens park både for å bade i sjøen og for å sole seg. Parken har nemlig en liten strand, og det er litt morsomt å tenke på at der hvor denne stranda er, har mange skip stått på beddingen.

I ung alder

Det skulle ikke gå mange årene før Samuel Nicolai begynte å vise sitt økonomiske talent. At farens gode forhold til Stenersen familien på Møglestu kom til å hjelpe ham på veien er det liten tvil om. Han var bare en 15–16 år gammel da han begynte som læregutt i krambua til Stenersen.

Professor i historie ved Universitetet i Agder, Berit Eide Johnsen, forteller at han beholdt den gode forbindelsen til madam Stenersen også etter at Stener Stenersen hadde gått bort. Da fru Stenersen døde i 1868 så var det S.N. Hansen som var testamentfullbyrder.

Kjell Rosenberg skriver i sin bok om Lillesands Historie at det ikke gikk lang tid før han hadde avansert fra krambugutt til regnskapsfører.

På den tiden var man vanligvis ikke myndig før man fylte 25 år. Da fikk man et såkalt myndighetsbevis. Samuel Nicolai fikk imidlertid dette da han var 22 år gammel.

Slik lyder det i myndighetsbeviset: «Vi, Carl Johan af Guds naade, Konge til Sverige og Norge, de Gothers og Venders: Gjøre vitterligt at vi etter underdanigst Ansøgning og derover afgivne erklæring naadigst have bevilget og tilladt, saa og dermed bevilge og tillade at Handelsfuldmektig Samuel Nikolay Hansen maa uansett han ei endnu har oppnaaet den ved Loven bestemte Fulldmyndighetds alder være fulldmyndig saaledes at han herefter uden Curators Tilsyn, selv maa seg sitt gods til seg anamme, samt derover være raadig, dog skal han ikke i andre Henseender anses lige med dem der efter Lovgivningen skulle have oppnaaet 25 aar».

Den 19. oktober 1832 ble bevillingen undertegnet av hele den norske regjering og byråsjef Bernhoff. Verden lå dermed åpen med mange muligheter for den unge mannen fra Skalle.

Ung mann med eiendom

Den unge Hansen dro aldri til sjøs slik som de fleste unge menn fra Lillesand gjorde. Men allikevel skulle mange av hans inntekter komme fra havet. For øvrig var han en tid konstituert lensmann, havari commisarie og branninspecteur.

I 1834 begynte han å kjøpe opp eiendommer langs Strandgaten utover mot Kokkenes. Det store flotte hus som han lot reise i samme år står der fremdeles i dag, som et smykke i indre havn. Det sto ferdig i 1836 da S.N. Hansen kun var 26 år gammel. Allerede da må han ha vært en rik mann.

Det var oppgangstider i Lillesand fra cirka 1820, sier Berit Eide Johnsen. Samuel Nicolai må ha gjort det godt på denne tiden.

Man sier at bygget ble reist av byens tømmermenn mens prinsipalen (eieren) var på reise, men dette er noe usikkert. Huset ble bygget i samme stil som mange andre herskapshus i distriktet på den tiden.

At Lillesand var en sjøfartsby med forbindelser til fremmede havner i mange land kan man fremdeles se på byggestilen til noen av de store herskapshusene i distriktet. Påvirkningen fra Frankrike, England og Tyskland har kanskje vært spesielt sterk. S. N. Hansens hus på Kokkenes er ikke noe unntak.

Berit Eide Johnsen mener at felles for flere av disse herskapshusene var at det var de sammen håndverkerne som bygde dem.

Samuel Nicolai Hansen kunne i sin tid fra sine stuevinduer se rett ned på sitt verft. Når nye skip ble bygd kunne det kanskje være opp mot 20–25 mann i arbeid på verftet.

Park av nyere dato

S. N. Hansens park er blitt anlagt de senere år. Mange husker sikkert sagbruket som lå der og som brant ned i 1973. Tidligere var det også sjøboder der som blant annet ble benyttet av verftet.

Mang en stabelavløpning har foregått der hvor den lille stranden befinner seg i dag. Både nybygde skip og skip til reparasjon har glidd ut på vannet der hvor barn leker og bader på varme sommerdager. Stranden og parken ligger derfor på historisk grunn.

Når Hansen betraktet den travle virksomhet som foregikk rett over gaten, kunne han neppe sett for seg området slik det er i dag, drøye 150 år senere.

Kjell Rosenberg skriver så treffende: «På verftet klang øksehogg fra spanthoggere og rundholtmakere. Damp fra kokerenna og sydende bek rev i nesen. Når skuter gikk seil hørtes shantysangen lystig rundt gangspill og mersefall».

Etter brannen i 1973 hadde eieren, Johan Henrik Hansen, planer om å bygge ut området, men da kom kommunen inn med et tilbud om såkalt frivillig ekspropriasjon.

Det kom midler fra Miljøverndepartementet som ble brukt til å anlegge park.

At man en varm sommerdag kan ligge i parkens gress med lukkede øyne og mane fram lydene fra det gamle verft er ikke så usannsynlig. Mellom lydene fra lekende barn høres lyden av hammerslag og øksehogg, båret på fantasiens vinger gjennom de siste 150 år av Lillesands historie.

Et liv uten barn

Samuel Nicolai Hansen ble gift med ei jente fra Flørenes. Sophie Helene Jørgensdatter var datter av kaperskipperen Jørgen Jensen Flørenes. som førte kaperne «Prøven» og «Dristigheten» for Stenersen og Heyerdahl.

Ekteskapet mellom Samuel Nicolai og Sophie Helene ble barnløst. Hansen hadde dermed ingen direkte arvinger som kunne føre forretningsvirksomheten videre.

I 1882 skjedde tydeligvis et skifte i forretningsdriften. S. N. Hansens nevø, Johan Henrik (Berit Eide Johnsens oldefar), var blitt 24 år gammel og hadde fått handelsborgerskap. Som sin onkel forkortet han også navnet sitt og kalte seg som oftest Henr. Hansen. Han var nå tydeligvis utsett til å drive virksomheten videre. Samuel Nicolai Hansen var begynt å dra på årene, han var blitt 72 år gammel. Tiden var inne til å begynne å trappe ned.

Samuel Nicolai Hansen levde ytterligere i ni år og døde i 1891. Han hadde i sine siste leveår arbeidet med å stifte et legat til beste for trengende sjøfolk og han hadde gitt et bidrag på 10.000 kroner til bygging av Lillesand kirke.

De første årene etter at nevøen hadde overtatt virksomheten ble den drevet i onkelens ånd, men så begynte nedgangstidene for Lillesand og seilskutetiden gikk mot slutten. Stålbygde dampskip dukket opp på verdenshavene og overtok seilskutenes plass.

Etter S. N. Hansens bortgang var det ubønnhørlig slutt på de hvite seils æra.

Gaten og parken

Den gamle reder og forretningsmann sørget for at det ble en grei atkomst til den nybygde kirken. Gaten som ble anlagt gjennom hans hage har hatt stor betydning både for kirkegjengere og beboere i området.

I 2015 er det ikke noe igjen av forretningsvirksomheten til S.N. Hansen, men etterkommerne til hans nevø kan nyte fruktene av verdiene han skapte.

Parken, som ble anlagt mange år etter hans død har vært til glede både for turister og fastboende. Det er helt naturlig at både gaten og parken bærer hans navn til minne om mannen som betydde så mye for Lillesand på 1800-tallet.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på lp.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.