annonse

Lars Hammer

Ordfører
Ordfører: Lars Hammer sen. var en fremgangsrik foretningsmann i sin tid og ble også byens første ordfører. (Foto: )
Hammerskleiv ca. 1900
Hammerskleiv ca. 1900: Hvorfor så mange har samlet seg her er ikke godt å vite, kanskje har det noe med fotografen å gjøre. (Foto: )
: (Foto: )
Bygården
Bygården: Det var først etter Lars Hammers død at trebygningen som sto her ble gjort om til murgård. (Foto: )

I 1789 ble det født en gutt i Vang på Hedmarken som senere i livet skulle komme til å få en gate oppkalt etter seg i Lillesand.

Kurt Stangeby

Lars Hammer fikk ingen god start på livet. Hans far var korporal, men ble under en trefning skadet for resten av sitt liv. For 250 år siden var det ikke mye hjelp og støtte å få hvis man var så uheldig å bli invalidisert.

Den unge gutten og hans søstre levde derfor opp under små og vanskelige kår. Det finnes få opplysninger om Lars Hammers yngre år. Hvordan han havnet i Vestre Moland vet vi veldig lite om.

Navnet hans dukker opp hos Stener Stenersen på Møglestu. Den rike foretningsmannen tok ham under sine beskyttende vinger.

God til å snakke for seg

På Sørlandet har noen østlendinger fått sine pass påskrevet som det heter. Uttrykket frekk og freidig østlending er ofte brukt om folk fra den kanten av landet. Men nå er jo sørlendingen selv kjent for å være lukket og inneslutta.

Lars Hammer hadde talegavene i orden og var også godt frempå når det falt seg slik. Denne egenskapen hjalp ham utvilsomt i hans videre karriere i livet. Dette hjalp ham ikke minst når det gjaldt å skaffe seg en hustru.

På et tidspunkt etter at han hadde kommet til Møglestu kom han i kontakt med sønnene til presten, Hans Jacob Grøgaard. De bodde på Vestre Moland prestegård. Etterhvert ble han mer ineressert i deres søster, Helene Sophie.

Kjell Rosenberg skriver i sin bok, Lillesands Historie, at den unge dame skal ha vært vakker og omsvermet både av offiserer på ekserserplassen på Moen og av gjester som kom og gikk i prestegården, der man førte gjestfritt hus og dyrket kunst, poesi og musikk.

Egentlig var ikke Lars Hammer den unge kvinnes førstevalg. Hun hadde sett seg ut en ung skipsfører som sin livsledsager, men dette ble det bare kjærlighetssorg ut av.

Skeptisk svigerfar

Presten og Eidsvoldsmannen Hans Jacob Grøgaard opplevde å se sin datter gå inn i en depresjonsperiode hvor hun led både fysisk og psykisk. Han synes derfor at det ikke var så lurt av henne å gi sitt ja til den unge Hammer når hun var i en slik oppreven sinnsstemning.

I 1818 ble det holdt bryllup i prestegården. Under festelighetene skal Grøgaard ha sagt til sin nye svigersønn at han måtte være glad for å ha kommet inn i en så god familie.

Det kan godt være at Lars Hammer var glad for det, men hans videre vei gjennom livet staket han ut selv uten at svigerfamilien tilsynelatende hadde en finger med i spillet.

Omveltning i livet

Ikke bare hadde han skaffet seg familie. Han sa også opp en sikker jobb hos Stener Stenersen og begynte som selvstendig næringsdrivende. Hans friske og freidige væremåte hjalp ham godt på vei. Hammer kjøpte seg hus på Lofthusmoen, det som idag er kjent som Snøringsmoen. Han ga den uhyrlige sum av 200 spesidaler for herligheten, eller 800 kroner.

Det hus som i dag er kjent over hele landet, etter Else Rønnevigs store renoveringsinnsats, fantes ikke på Lars Hammers tid. På eiendommen sto det bare et mindre hus.

I dette hus startet Lars Hammer sin foretningskarriere på samme måte som mange begynner sin i vår tid. Han begynte i det små. Han lot Helene Sophie passe butikken, mens hun samtidig spant lin som hun solgte. Hammer selv var aktiv med å skaffe seg nye foretningsforbindelser.

Hammers kleiv

Bakken som går forbi Snøringsmoen og ned mot Lillesand er kjent som Hammers kleiv. Kanskje ble det slik fordi den nyslåtte forretningsmannen ofte var å se i gata ivrig opptatt med å kapre kunder.

Børge Bendixen kan fortelle at bakken på et tidligere tidspunkt hadde et annet navn, Kloppenebakken. Ovenfra Vardåsen rant det en bekk som krysset bakken. I denne bekken hadde man lagt stein, såkalte klopper, som man kunne trå på for å krysse bekken. Når bakken fikk sitt nye navn er ikke godt å vite, men Lars Hammers ivrige virke på Snøringsmoen må ha gjort så sterkt inntrykk på folk at de begynte å kalle bakken for Hammers kleiv.

Hammer gjorde avtaler med bønder både fra Birkenes og Vestre Moland. Ettersom gata var hovedinnfartsåre til Lillesand var det stor trafikk forbi huset til Lars Hammer, i alle fall etter den tidens målestokk.

Lass på lass med trelast ble kjørt til byen. Denne trafikken var Hammer veldig interessert i. Bøndene var opptatt av å få solgt lasten sin og skaffe seg de nødvendige kjøpmannsvarer. Akkurat på dette området kunne Lars Hammer hjelpe dem. Han drev sin foretning med suksess.

Helt fram til begynnelsen på 1960-årene var Hammers kleiv og Øvregate hovedinnfartsåre til Lillesand fra Kristiansand og Birkenes. Da ble den nye stamvegen bygd og veien fra Birkenes ble lagt nærmere Lundemoen. Trafikken nedover Hammers kleiv stoppet opp over natta og den tidligere veien ble redusert til ei rolig blindgate.

Ungene på Lofthus og ellers langs gata, fikk ødelagt en av «verdens lengste» akebakker. Tor Marius Gauslaa på Lofthus kan bekrefte dette. Når forholdene lå til rette for

det kunne de renne helt ovenfra Lofthus og ned på isen ved fiskebrygga. Men oftest var akebakken kortere og endte ved Toralf Thorkildsens bensinstasjon nede ved Herredshuset.

I flere av lokalavisens utgaver på 1930-tallet blir det nevnt at politiet så på akinga i Oddekleiva og fra Lofthus som farlig og prøvde å stoppe den. At dette var et problem i hans barndom, kan ikke Tor Marus Gauslaa huske.

Lillesands første ordfører

Historien om Lars Hammer er ikke slutt. Hans suksess som foretningsmann fortsatte etter at han flyttet over kommunegrensen og ned til Lillesand. Mye av trelasten han kjøpte av skogeierne i de indre bygder eksporterte han på egen jakt til Danmark og andre steder. Han ble forøvrig etterhvert også eier av flere skip.

Akkurat når Lars Hammer flyttet fra Snøringsmoen og ned til byen, vet vi ikke, men det må ha vært en tid før 1837. Dette året ble han nemlig valgt til Lillesands første ordfører og det må jo bety at han hadde bodd noen tid i byen.

Det var i Bendix Nyrup Rosenkildes hus i Strandgata (idag Johan Thoevald Hansens eiendom) at Lars Hammer ble valgt til byens første ordfører.

Lensmannsgården

Bygården som Hammer anskaffet seg i Strandgata huset i forrige århundre mange virksomheter, blant annet både rederi og lensmannskontorer. I dag er det en moderne bygård med leiligheter.

Foran sin bygård i Strandgata ble det lagret trelast som skulle skipes ut. Idag er det anlagt en vakker hage der.

Hammer rettet også blikket utover mot Kokkenes hvor han kjøpte en forholdsvis stor eiendom som senere skulle komme til å huse O.P. Knudsens verft.

Han hadde nok til hensikt å flytte sin trelasthandel dit ut. Kjell Rosenberg forteller at han også kjøpte et område som skulle komme til å bli kalt Hammers myr. Her dyrket familien frukt, grønnsaker og blomster. Det fortelles at familien om søndagene ofte kjørte ut til Kokkenes i hest og trille for å arbeide i sin lystgård.

Nye tider

Lars Hammer døde i 1867, 77 år gammel, mens hans hustru levde i ytterligere 16 år.

Det hadde vært en stor sorg i ekteparet Hammers liv. Foruten sine to sønner hadde de også to døtre, men disse to jentene døde bare 19 og 23 år gamle av tuberkulose.

Deres sønner hadde overtatt foretningsvirksomheten ved farens død. Hans Jacob Hammer hadde også overtatt eiendommen i Strandgata. I årene rundt 1875 reiste han den murgården som senere generasjoner har lært å kjenne som lensmannsgården.

Samme år som faren døde rev Lars jr. det gamle huset på Snøringsmoen og bygde sveitservillaen slik som vi kjenner den i dag.

Tilbake til Hammers kleiv

Helt til den ny stamveien kom og bakken ble stengt, hadde Hammers kleiv vært en velkjent gate i Vestre Moland. I 1963 var de to kommunene blitt slått sammen og den nye riksveien hadde stengt den gamle innfartsåren. Navnet Hammers kleiv har gått i glemmeboken for de fleste. De som bor langs blindveien trives der og hegner om den gamle bakken.

Etter Hammerfamiliens tid på Snøringsmoen har det bodd flere i dette området som har satt spor etter seg i historien, men sporene har ikke vært så dype at de har klart å endre bakkens navn.

.

Les også:

Klikk for å se kommentarer ()