annonse

Pokerlofferen på tur

Opptur
Opptur: Noen av sine beste spillopplevelser hadde Fiona Sand i Tsjekkai for noen år siden. Der ble hun nummer 11 i det tyske mesterskapet og hun gjorde det også bra i de påfølgende turneringene. – Men, jeg er ikke noen stor gambler så rik på poker kommer jeg aldri til å bli, sier pokerlofferen.

De neste tre ukene skal Fiona Sand kombinere sine to store lidenskaper, poker og reising. Pokerlofferen la mandag ut på sin tredje tur. Denne gangen setter hun kursen mot Balkan.

Thor Børresen

– Jeg vet ikke helt hvor jeg havner, men jeg håper det blir mye poker og mange fine reiseopplevelser, sier Fiona Sand til Lillesands-Posten. Hun la i går ut på sin tredje tur som «pokerlofferen» og reiser til en del av verden hun som for henne er ukjent terreng.

– Jeg har noen adresser til et par pokerturneringer, men tar tingene litt på sparket. Er det et sted jeg trives så kan jeg bli noen dager og så satser jeg på å bli kjent med pokermiljøet på de stedene jeg kommer til og få tips om andre turneringer jeg kan søke meg til, forklarer Sand, som ikke regner seg selv som noen stor gambler. Målet med turen er ikke å tjene penger.

– Målet er turen og opplevelsene. Innsatsen er fra 100 til 1.000 kroner i hver turnering, aldri mer. Jeg kommer ikke til å tjene store penger på dette, men jeg håper at jeg kan levere noen god turneringer.

Lærte av presten

Det var da hun reiste til USA for å satse på musikkarrieren at hun kom i kontakt med pokersporten.

– Jeg og min daværende mann begynte å spille. Vi var ofte på hotell i New Jersey. Da hadde vi spilt litt hos svigerfar, som lærte meg opp. Han var for øvrig prest og vi spilte om godteri, mimrer Sand, som la pop-karrieren på hylla. I stedet flyttet hun til Atlantic City og spilte en periode aktivt der.

– Det var da No limit holdem var relativt nytt. Jeg spilte da limit og det var det en del penger i, smiler Sand, som etter at hun kom hjem til Norge opplevde at hun savnet pokerspillet. Men her på berget var dette forbuden frukt. Det var derfor ikke så lett å finne noen å spille med.

Da hun kom med i det norske mesterskapet som ble holdt i eksil, i Dublin, skjønte hun imidlertid at Norge er et av de store poker-landene og etter at TV2 har satset på sporten har den vokst ytterligere.

– Den første jeg traff på da jeg kom på flyet til Dublin var Thor Hansen. Han er en legende innen internasjonal poker, men hadde ingen nykker og tok imot meg på en helt fabelaktig måte. Jeg skjønner hvorfor han er godt likt av alle og han har som forbilde en stor del av æren for at vi har et så kjempegodt miljø innen det norske pokermiljøet, sier Sand, som tre ganger har deltatt på NM i den irske hovedstaden. Sitt store øyeblikk hadde hun da hun havnet på TV-bordet og leverte virkelig storspill.

– Det var artig, og sammen med en 11. plass i det åpne tyske mesterskapet er nok det jeg vil rangere høyest, sier Sand, som på grunn av lærerjobben ikke har kunnet prioritere Dublin-tur de siste gangene.

– Jeg satser ikke på å bli profesjonell pokerspiller. Det er profesjonell lærer jeg skal være, smiler Sand, som likevel hadde en rolle å spille under årets turnering i Dublin.

– Jeg hadde jobb med å analysere spill og spillere. Jeg analyserte spillere som «mine» spillere skulle spille mot senere. Det var veldig lærerikt. I tillegg til å kunne analysere sine egne kort, er det også viktig å kunne analysere sine motstandere og mønstre i spillet, forklarer Sand, som har merket at nordmenn har fått økt forståelse for pokersporten de siste årene.

– Man ser nå at det ikke handler om flaks og uflaks, men er mest et hjernespill, sier hun og legger til at hun lærte mye av å se seg igjennom TV-opptakene med seg selv.

– Jeg hadde nok lært mer om de hadde filmet meg på dag nummer to, for da slet jeg mer. Da jeg satt på TV-bordet spilte jeg jo faktisk bra. Det var bare en hånd jeg fikk litt kjeft for av kommentatorene, men jeg vet fortsatt ikke om jeg er helt enig, smiler lillesandsjenta, som under NM her hjemme fikk tips som gjør at hun nå bruker skjerf når hun spiller.

– Under NM i Norge hadde jeg et tell som sidemannen, han var kontroller i tv2 sporten, merket etter 13 timer spill. Det er vanskelig å se, men det pulserte i halsgropa. Jeg takket for tipset og dekker meg nå til, ler Sand, som er glad for at hun nå kan spille poker hjemme i Norge uten å bli kriminalisert.

– Ja, nå har jo Stortinget åpnet for at vi kan spille turneringer med innsats på inntil 1.000 kroner hjemme og vi har også fått mulighet til å spille NM her i landet, men alle som driver med en sport vet at for å bli god så må man øve. Derfor blir det nødt til å bli lov med pokerklubber og mer organiserte aktiviteter også etter hvert.

Sponset

Når hun nå legger ut på loffen nedover Europa, har hun tre sponsorer i ryggen. Hun regner likevel med at turen vil koste.

– Det er jo hyggelig at NordicBet, Vi Menn Poker og 1stSpade med Andreas Høivold i spissen satser på en enslig dame med sitt eget konsept. Pokerlofferen var en litt vill idé, men den har slått bra an og jeg har mange følgere på bloggen min, Facebook og Instagram. Jeg får tilbakemelding både fra pokermiljøet og andre om at de synes det er gøy å følge med meg til ukjente steder. Jeg har jo en tendens til å komme ut for mye rart og forsøker å formidle reisetips, humor, poker, gleder og frustrasjoner, ler Fiona Sand, som i fjor opplevde å bli utsatt for et angrep med pepperspray og også har opplevd en mindre hyggelig matforgiftning i Bratislava.

– Men aller mest er det jo gode opplevelser og hyggelige bekjentskaper jeg får med meg, meg med det også. Jeg reiser ikke til de kjente stedene, men spiller med de lokale i mørke kroker og dype daler, sier Fiona Sand, som mener det har sine fordeler å reise helt alene.

– En står friere til å gjøre akkurat den en har lyst til og så blir man tvunget til å være mer frempå når man ikke har noen å lene seg på. Og så er det så mange hyggelige pokerspillere rundt omkring i verden. Når vi ikke konkurrerer ved samme bord er vi flinke til å hjelpe hverandre med praktiske ting, forklarer Sand, som etter årets tur har dekket det meste av Europa.

Hun regner med at budsjettet for årets tur vil ligge på rundt 25.000-30.000 kroner.

– Det betyr at jeg må betale en del selv også, men det er det verdt, hevder pokerspilleren, som altså ikke helt vet hvor hun havner.

– Litt av utfordringen er togtilbudet på Balkan. Jeg har forsøkt å skjønne det, men det er sannelig ikke lett og da tør jeg ikke snakke om busstilbudet. . Jeg håper imidlertid at gode pokervenner kan hjelpe meg med det også. Jeg reiser ikke til de kjente stedene, men spiller med de lokale i mørke kroker og dype daler, sier Fiona Sand, som mener det har sine fordeler å reise helt alene.

– En står friere til å gjøre akkurat den en har lyst til og så blir man tvunget til å være mer frempå når man ikke har noen å lene seg på. Og så er det så mange hyggelige pokerspillere rundt omkring i verden. Når vi ikke konkurrerer ved samme bord er vi flinke til å hjelpe hverandre med praktiske ting, forklarer Sand, som etter årets tur har dekket det meste av Europa.

Målet på sikt er å lage et Europakart hvor man kan klikke seg inn og lese om hennes erfaringer og tips. Etter hvert ser hun for seg at det kan bli en engelsk versjon også.

– Vi får se hva det blir til. Dette er en hobby og som sagt er læreryrket min hovedprioritet, avslutter Sand.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på lp.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.