Tok ikke stilling

Godskesens hovedinnlegg:

E18 er en av de aller viktigste veiene i Norge. Hele 48 pst. av Norges befolkning bor i fylkene som E18 går igjennom. Da har jeg ikke engang regnet med E39 Kristiansand– Stavanger, som ligger i forlengelsen av E18. For oss på Sørlandet er det faktisk ingen andre veier som er i nærheten av å være like viktige som E18. Dette er vår livline til resten av landet, og derved også til kontinentet. Når deler av E18 har en standard langt under dagens krav, så går det utover næringslivet, folks livskvalitet og ikke minst turismen.

Utbyggingen av E18 vestover fra Oslo har gått veldig tregt. Firefelts motorvei på E18 fra Oslo til Asker var ferdig allerede i 1969, men selv 49 år senere har man ikke sammenhengende motorvei lenger enn til Vestfold.

E18 mellom Arendal og Tvedestrand er den strekningen som er aller mest prekær å få gjort noe med. Det er to fotgjengeroverganger, og det er 119 meter mellom hver avkjørsel. Folketallet langs E18 nedover Sørlandet er forventet å øke kraftig frem til 2040. Det betyr at vi kommer til å oppleve store trafikkproblemer hvis man ikke investerer penger i infrastruktur. I går, da jeg kjørte fra Arendal til Oslo, var gjennomsnittsfarten fra Telemarks grense til Brevikbrua 30 km/t, uten at det var ulykker på veien. Dette var altså E18. Dette er flaut. Veinettet tåler altså ikke dagens trafikk.

Regjeringen la nylig fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2011. I proposisjonen fra departementet står det svart på hvitt at staten har tjent 23 mrd. kr mer i oljepenger enn budsjettert hittil i år. Norge har råd til å investere i gode veier. Ja, Norge burde ha råd til minst like gode veier som det EU nå bygger i Polen og i andre land. Jeg har selv sett med egne øyne i Polen hvordan man kan bygge motorveier raskt og effektivt. Store internasjonale entreprenører er klare til å påta seg prosjekter i Norge hvis vi legger ut lange nok parseller til at det er interessant for dem.

Til tross for at Norge har svært god råd, vil regjeringen nå forhåndskreve bompenger til planlegging av E18 Arendal– Tvedestrand. Dette er helt urimelig. For det første bryter slik forhåndsinnkreving med nytteprinsippet, dvs. at de som betaler bompenger, skal ha nytte av prosjektet. For det andre er det helt urimelig at staten ikke skal betale for en av Norges aller viktigste og mest strategiske veier. For det tredje betaler norske bilister enorme summer i bil- og drivstoffavgifter. Dessuten kan vi heller ikke være sikre på om nye E18 Arendal– Tvedestrand faktisk kommer til å bli bygd dersom den rød-grønne regjeringen fortsetter, for dette er bare til planleggingsmidler.

Siden 1945 har det vært sosialistisk regjering i nesten 50 av 66 år, og det ses på veiene. Så det å skylde på andre regjeringer for dårlige veier faller på sin egen urimelighet.

Det er også litt spesielt at regjeringen vil bruke inntil 140 mill. kr av bilistenes bompenger til å finansiere gang- og sykkelveier.
Det har vært en diskusjon angående antall bomstasjoner og plassering av dem. Denne debatten beviser klart og tydelig at bompenger vil bli urettferdig uansett hvordan man vrir og vender på det. Men siden vi i Fremskrittspartiet er imot bommer, blander vi oss heller ikke inn i diskusjonen om hvor bommene skal stå. Det ene forslaget her er imidlertid verre enn det andre. De rød-grønne vil ha tre bommer på strekningen Gjerstad– Aust-Agders grense og betaling ett år lenger enn planlagt, Høyre vil ha to bommer og bompengebetaling i ett og et halvt år utover planene, mens Kristelig Folkeparti vil ha begge deler. Først sier Kristelig Folkeparti i innstillingen at de er tilfreds med initiativet fra Aust-Agder fylkeskommune i saken, altså tre bommer. Men i sitt forslag ber de Stortinget videreføre dagens innkrevingsordning, altså to bommer. Det høres jo rimelig spesielt ut.

Fremskrittspartiet er et ja-parti, og vi sier ja til statlig finansiering av veiene. Vi gleder oss over at veien kommer på plass.

Vi fremmer forslaget vårt, om full statlig finansiering av E18 Arendal– Tvedestrand og planlegging av gang- og sykkelveiutbygging langs E18 og fv. 402.

Utsogns innlegg:

En ny E18 – Arendal– Tvedestrand – gleder vi oss til. Det er et nødvendig og etterlengtet prosjekt. Men det som er spesielt i denne saken, er at regjeringen flytter grenser for bompengeinnkreving. På sikt kanskje bortimot det uforsvarlige. I dag skal det vedtas å innkreve bompenger til planlegging av E18, Arendal– Tvedestrand, en vei som kanskje ikke blir bygd, innen overskuelig framtid, og kanskje ikke av denne regjering.


Jeg vil som forrige taler poengtere at det er Arendal– Tvedestrand det dreier seg om. Dermed blir det et soleklart brudd på nytteprinsippet. Bompenger skal betales av dem som benytter den veien pengene skal brukes til. Det gjøres ikke i dette tilfellet. Bommen plasseres mellom Kristiansand og Lillesand, og veien som skal planlegges, er mellom Arendal og Tvedestrand. Ikke nok med det: Det er allerede en bom fra før på E 18 mellom Kristiansand og Lillesand. Nå vil regjeringen at det skal komme en til – altså to bommer mellom to nabobyer. Man må passere begge bommene for å komme mellom Kristiansand og Lillesand. Konsekvensen av Fremskrittspartiets forslag – konsekvensen av å si nei til denne ekstra bommen er jo ikke at man ikke får planlagt veien. Det er helt feil å hevde det. Dersom vi skulle innføre et prinsipp i dag om at alle veier, også statlige og europaveier skal planlegges med bompengemidler, er vi helt ute og kjøre. Dette er et statlig ansvar. Det har staten stort sett tatt til nå, og det bør den også ta i denne saken.


Vi skal heller ikke underslå at denne andre bommen kan ha en betydelig underliggende faktor, fra dem som vil ha denne nye bommen, nemlig å hindre handelslekkasje fra Aust-Agder til Vest-Agder, bl.a. fordi det i praksis innfører skatt på alle som kommer fra Aust-Agder og som skal handle på Sørlandssenteret. Når regjeringen viser prinsippløshet og ikke tar hensyn til nytteprinsippet i bompengeinnsamlingen, åpner regjeringen for at det er helt andre hensyn som ligger til grunn for plassering av bomstasjonene enn at det er brukerne av veien som skal betale. Det er beklagelig, og det kan skape tvil om hva som er hensikten med bompengeplasseringer i kommende prosjekter andre steder. Dette har ført til kraftige reaksjoner fra bl.a. NAF, som mener at regjeringens handlingsmåte er fullstendig uakseptabel. NAF ber, som det ble sagt av en tidligere taler, om at man stiller de nødvendige midler til disposisjon.

Den nye bommen skal samle inn 200 mill. kr i tillegg til eksisterende ordning, og det koster 40 mill. kr å samle inn de 200. Det er et tankekors i seg selv. Det er altfor svakt at man i kanskje verdens rikeste land ikke engang kan planlegge statlig vei, uten bompenger. Nå er vi over på den litt overordnede delen av dette prosjektet. De langsiktige konsekvensene av å vedta proposisjoner som dette er negative for veier, bilister og innbyggere i dette landet. Og de langsiktige

Og de langsiktige konsekvensene må jo bli at regjeringen tvinger lokale myndigheter til å inngå bompengeprosjekter, for så etterpå å få en skyllebøtte fra regjeringspartiene om at dette er frivillig.

Det er ikke lokal enighet i dette prosjektet, fordi vertskommunen Lillesand, der bommen skal stå, ikke vil ha bommen i det hele tatt. Dette viser at det ikke er lokal enighet. Og som tidligere sagt, er dette prosjektet – og dette vedtaket som nå kommer – et prosjekt som flytter grenser for bompenger i negativ retning. Og slik jeg ser det, er det en mangel på langsiktig tenking på hva, og hvordan, bompengeinnsamlingen i framtiden skal måtte være, når vi først skal ha det. Det må være brukerne av veien som betaler for den – og ikke slik som i dette tilfellet.

Kilde: Stortingets referat