annonse

Vismannen som ble forsinket

: Glassmaleri i Tårnrommet (Foto: )

Ved en feil falt ord for helgen ut av fredagens papiravis. Vi beklager og bringer betraktningene på nett:

«De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» Matt. 2,11

.

Den kommende søndagsteksten har en egen glans. Knapt noen annen bibelfortelling har krydret fantasien mer enn den. Gjennom tidene har de vise menn fra Østerland satt sine spor i billedvev, malerkunst, musikk og diktning. I tillegg har vismennene vært et utfordrende tema for teologer, historikere, astronomer og astrologer. Det er så lite vi faktisk vet om dem. Det er kanskje derfor så mange har latt seg inspirere til så spinne videre på den opprinnelig nokså ordknappe fortelling.

I den hellige fantasi har en ikke bare kommet til at vismennene var tre konger. En har også funnet navn på dem og stedet de kom fra. Kaspar var en ungdom som kom fra Asia. Melchior var i sin manndoms fulle kraft og kom fra Europa. Baltazar var en olding med mørk hudfarge som kom fra Afrika. I oppbyggelig lesning bærer dette bud om at frelseren som ble født i Betlehem var for alle folkeslag og alle generasjoner.

Oppbyggelig er også legenden om at det opprinnelig skal ha vært fire vise menn. Men den fjerde kom

for sent til det avtalte møtested de sammen skulle dra ut fra. Dermed måtte han finne frem på egen hånd. Med seg hadde han tre skinnende edelestener. De ville han gi til kongesønnen.

Den fjerde vismannen la trøstig i vei, men stoppet opp da han møtte en stakkars mor som hadde mistet sønnen sin. Hun fortalte om barnemordene i Betlehem satt i scene av en grusom konge som visstnok var redd for et lite barn som skulle være født i en stall. Full av medlidenhet gav vismannen henne den ene av edelstenene.

Vismannen fanget etterhvert opp et rykte om at Josef og Maria hadde flyktet til Egypt med Jesusbarnet.. Han la i vei dit, men nok en gang kom han for sent. I Egypt fikk han vite at den hellige familie var reist til hjemstedet sitt. Vismannen visste ikke hvor det var, men gav ikke opp. Ved byporten til en stor by møtte han en tigger som holdt på å sulte ihjel. Han kunne ikke la være å gi ham den andre edelstenen. Tiggeren kunne jo selge den og kjøpe mat for pengene.

Så fortsatte vismannen å reise. I 30 år lette han, men aldri fant han det han lette etter. Trøtt og sliten satte han seg til slutt ned og tenkte: Nå orker jeg ikke mer. Og da et fattig lite barn kom forbi, så gav han like godt bort den tredje edelstenen også. I bytte mot edelstenen kunne jo barnet få seg varme klær og litt mat å spise.

Da han hadde gitt bort den tredje edelstenen, ble det plutselig mørkt der han satt - enda det var midt på dagen. Full av angst tenkte han: «Er da all min leting forgjeves?» Men da strålte et himmelsk lys fra korset, og han hørte en stemme som sa: «Du trøstet meg, da jeg hadde stor sorg. Du reddet meg, da jeg holdt på å dø av sult. Du kledde meg, da jeg var naken.» Forundret så vismannen opp: «Jeg, Herre? Hvor og når gjorde jeg dette? Jeg fant deg jo aldri!» Han merket Herrens smil da han sa: «Hva du gjorde mot en av disse mine minste, det har du gjort mot meg!»

Legender gir seg ikke ut for å være historiske hendelser, men de kan likevel formidle sannhet. Den fjerde vismannen kom for sent til avtalt møte med de andre vismennene. Men for moren, tiggeren og barnet var han rett mann på rett plass til rett tid. Slik er den fjerde vismannen en sann utfordring til oss i 2017. Det er ikke for sent med julegaver!

Leif Møller-Stray

Klikk for å se kommentarer ()