Vinduet dekker mye av den 3 meter brede endeveggen. Det sikrer godt lys i den hyggelige stua.
Vinduet dekker mye av den 3 meter brede endeveggen. Det sikrer godt lys i den hyggelige stua. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /

Idyll i den gamle fabrikken

Gro Mukta Holter kan sovne til lyden av elvebrus hver kveld. Den samme elva dro møller i det gamle industriområdet som nå består av luftige fabrikkleiligheter.

– Det var vinduet og elva som gjorde utslaget. Hver dag tenker jeg at jeg elsker det vinduet! forteller Gro Mukta Holter engasjert.

Holter og mannen Kjell Magnus Norderhaug var egentlig ikke på boligjakt da de litt tilfeldig stakk innom en visning i 2003. De gamle fabrikklokalene til såpeprodusenten Lilleborg hadde blitt bygget om til leiligheter, og en slektning var interessert.

– Vi kom rett fra Amsterdam der vi hadde gått ved kanalene, og ble helt «hæ, finnes dette i Oslo?» sier hun og imiterer et stort hakeslepp.

Paret, som var studenter, gikk rett hjem for å regne på om et kjøp i det hele tatt var innenfor rekkevidde. Og det var det. 15 år senere har de ingen planer om å skifte bosted.

– Vi gikk rundt i en lykkerus i mange år. Det var som om alt klaffet, sier kunstneren.

På baksiden av huset ligger hagen ved elvebredden. På den andre siden av elva finner du trær, gress og turstier.
På baksiden av huset ligger hagen ved elvebredden. På den andre siden av elva finner du trær, gress og turstier. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /
Jeg blir så inspirert av natur og alt som lever, sier Gro Mukta Holter. Planter får mye plass i hjemmet.
Jeg blir så inspirert av natur og alt som lever, sier Gro Mukta Holter. Planter får mye plass i hjemmet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /
I andre etasje holder Nomi til. Hun kan kikke på himmelen gjennom takvinduet og ser elva gjennom vinduet ved sengen.
I andre etasje holder Nomi til. Hun kan kikke på himmelen gjennom takvinduet og ser elva gjennom vinduet ved sengen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /
Gro Mukta Holter har ingen flytteplaner. Hun og mannen kjøpte leiligheten i 2003 og var i lykkerus i flere år, forteller hun.
Gro Mukta Holter har ingen flytteplaner. Hun og mannen kjøpte leiligheten i 2003 og var i lykkerus i flere år, forteller hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix /

Orkesterplass til naturen

Leiligheten er 3 meter bred, 16 meter dyp og strekker seg over tre plan. En planløsning for spesielt interesserte, vil sikkert enkelte si.

– Noen har sagt at det blir litt som å bo i en buss, ler Holter.

– Men vi synes boligen er fin og sjarmerende.

Innenfor entreen finner du kjøkkenet og en stue som domineres av vinduet med utsikt til Akerselva og det grønne. Fra vinduskarmen har familien orkesterplass til naturen og årstidenes skiftninger, joggere og fiskere.

Tidligere var det 8–9 meters takhøyde i stuedelen. Men da paret fikk datteren Nomi, kom ideen om et barnerom på toppen, og en arkitekt ble koblet inn. Takvinduet slipper inn lys, og Nomi kan også kikke ned på stua og elva. I underetasjen er det bad og soverom, og dør ut til hagen ved elvebredden.

Den massive, håndlagde tresengen fortjener for øvrig et eget avsnitt. Den ble kjøpt i India og brukte halvannet år på turen til Oslo. Da hadde den nærmest seilt jorden rundt.

– Den ble sendt feil vei og hadde vært overalt. Og så sto den plutselig ute her i veldig mange deler. De var markert med kritt så vi skulle klare å sette dem sammen, men tegnene hadde delvis blitt borte på veien!

Bor i pulveravdelingen

Beliggenheten ved elva knytter seg til den opprinnelige bruken av fabrikkbygningen. Vannkraften var sentral for industrien som vokste fram ved Akerselva fra slutten av 1700-tallet, og det fantes både papir- og klesproduksjon før Lilleborg etablerte seg med oljemølle i 1833. Noen år senere var fabrikkens «sæbeysteri» på plass, kan vi lese på selskapets hjemmeside. Snart ble både såper og oljeprodukter produsert bak de rødbrune teglsteinsveggene. Holter bor i det som var såpefabrikkens pulveravdeling.

Elva strømmer flomstor forbi. Høsten har meldt sin ankomst med regntunge dager, og et tydelig brus høres fra vannfallet et par hundre meter unna. Lyden av vann blir aldri støyende, synes kunstneren.

– Jeg hører elva, men det blir nesten som terapi. Lyden gir meg ro, sier Holter.

Uteplassene ved elva bak boligen, og foran boligen, bruker de mye. De er gull verdt for familien, som tross alt ikke har all verdens med gulvplass å boltre seg på. Sosialt er det også. Fabrikkbeboerne har blitt godt kjent, og Holter snakker om nabomiddager og unger som flyr ut og inn hos hverandre.

– Naboskapet er veldig verdifullt. Det er så idyllisk at man nesten kan bli kvalm, smiler hun.

Inspirert av musikk og ferier

– Vi blir her til vi må ha trappeheis, flirer Holter og sier muligheten er diskutert med naboer.

Ikke bare mennesker, men også mange gjenstander har kommet for å bli. Holter er tydelig på at hun ikke er noen minimalist. Hjemmet er fylt av reiseminner, antikviteter, arvegods og planter. Flere speil gir leiligheten en følelse av ekstra bredde. Kunstsamlingen inneholder navn som Haruki Murakami, Helmut Newton, Odd Nerdrum og Bjarne Melgaard. Det mintgrønne kjøkkenet og et par benker har Holter tegnet selv. Kjøkkenbordet er neonrosa.

– Jeg liker å omgi meg med ting som betyr noe for meg, sier hun, og forteller at hun innreder litt som hun maler.

– Interiørmessig blir jeg inspirert av reiser, oppdagelsesferder, gjenbruk og skattejakt. Noen impulser fester seg bare, og det er vanskelig å forutse hvilke. Men jeg er også opptatt av harmoni, av farger og at det er litt lekent.

Hun har verken tid eller lyst til å la boligtrender eller diverse stiler legge føringer for hjemmet.

– En helt hvit bolig for eksempel, det er fint og lekkert, men jeg kan ikke ha det sånn. Jeg er nok mer på eklektisk, bohemsk rot. Jeg håper vi har et hjem der folk føler de kan slappe av, og der det er god stemning, sier Holter.

Rått og vilt

Det er ikke tilfeldig at ordet «fabrikkleilighet» løftes opp i boligannonsenes overskrifter. Luftige rom med store vindusflater og en og annen original detalj appellerer iallfall til en viss kjøpergruppe.

– Slike leiligheter har noe rått og vilt over seg. Det gir assosiasjoner til New York, til det hippe og kunstneriske. Vi tiltrekkes av drømmen om den vi vil være. Selv blir jeg som en bie ved blomsten, sier sosialantropolog og trendspotter Gunn-Helen Øye i Eye; Watch.

– Jeg tror det som tiltaler mange, er den unike, urbane følelsen og takhøyden. Også bygningenes historiske sjel gjør leilighetene mer interessante, sier interiørstylist Maria Hove Vestre i MadebyVeda.

Utfordringen er at byggene er laget for helt andre formål, og ikke alltid er like praktiske og tilrettelagte som andre leilighetskomplekser.

– Det krever for eksempel mer gjennomtenkte og plassbesparende møbelløsninger, sier Vestre.

Øye er ikke i tvil om at hun hadde slått til hvis hun fant en stilig fabrikkleilighet i riktig størrelse. Men når romløsningene er uvante og litt upraktiske, lar mange nordmenn fornuften seire over ønsket om et gøyalt bosted, tror sosialantropologen.

– Noen glemmer at de bare lever én gang, sier hun.

Seks interiørtips

Interiørstylist Maria Hove Vestre har følgende tips for deg som har eller drømmer om fabrikkleilighet.

* Tenk kreativt og benytt kvadratmeterne smart.

* En arkitekt eller møbelsnekker kan hjelpe deg med å se løsninger for oppbevaring.

* Kan du bygge hems, vil det gi deg flere kvadratmeter.

* Framhev det unike og originale. Mange fabrikkleiligheten har store, særpregede vinduer som fort blir midtpunktet.

* Bruk store, kraftige planter som kommer til sin rett ved god takhøyde.

* Miks gammelt med nytt, og kombiner gjerne moderne, rene flater mot røffere tekstur. En fabrikkleilighet tåler at man er litt vågal og kreativ.

* Billedkunstner som bor og jobber i Oslo

* Utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo

* Hjemmeside: www.groholter.no