Seiling er tema i oktoberbildet, og dette er et tema som alltid har interessert familien min, og som jeg er vokst opp med. Både min morfar, William Smith Jacobsen, og min far, Guttorm Arnfinn Vennesland, var aktive seilere, dommere, formenn i Lillesand Seilforening, og begge utnevnt til æresmedlemmer.

Lillesand Seilforening ble stiftet i 1885, og er den åttende eldste seilforeningen i Norge, etter Frognerkilens Seilforening (1860), Bergens Seilforening (1872) og Arendals Seilforening (1878).

Tidlig ble det interesse for seiling i Lillesand. I 1870- og 1880-årene var det et yrende liv i havnen, med 8-9 skipsverft, og med opptil 6 seilskuter på beddingen samtidig. Lyden av hammer, sag, ambolt og skipsklokker fylte byen, og også hestevrinsk når skipstømmer ble fraktet til verftene. Det vrimlet av seilskuter og sjøfolk i havnen, som så øyfolket komme med sine sjekter med seil, og robåter for å hente forsyninger. Det lå i blodet til folk å ferdes til sjøs.

Allerede i 1882 – for 140 år siden - ble den første seilregatta, kalt kappseilas, avholdt med stor tilslutning av seilbåter fra Kristiansand til Arendal. De første årene var det småbåter, sjekter med spriseil og fokk, som ble benyttet i kappseilaser, siden mindre seilbåter. Den første virkelige seilbåten i Lillesand, var «Trilby», en spissgatter med gaffelrigg. tilhørende skipsreder Peder Ydalus Jansen.

Mellom 1905 og 1937 ble det arrangert flere vellykkede sørlandsregattaer. Et høydepunkt var i 1937 da Sørlandets Seilerforbund tildelte byens forening Sørlandsregattaen, og starten foregikk fra Kokkenes.

-Jeg har alltid hatt en stor interesse for seilsporten, og det har gjerne ungdommen i Lillesand hatt, men det har vært i bølgegang; av og til riktig stor – og så mindre, men så stor som den er nå, til sommerregattaen i 1945, husker jeg den ikke har vært, hverken i Lillesand eller på Sørlandet, sa William Smith Jacobsen i sin takketale etter at han ble utnevnt til første æresmedlem i Lillesand Seilforening i 1945. For krigsårene la en demper på seilarrangement, men allerede 21 og 22 juli 1945 ble det avholdt sommerregatta i byen, med 90 påmeldte båter.

I 1948 ble det igjen arrangert Sørlandsregatta, med start på Kokkenes, og med 88 deltagende båter. Formann i seilforeningen, Guttorm Arnfinn Vennesland, uttalte til Lillesands-Posten, at slik vinden stod, og med sjenerende strømforhold i Storegabet, måtte starten flyttes fra Kokkenes til Saltholmen fyr. Nettopp på grunn av utfordringene med vind og strømforhold i Storegabet, startet seilforeningen allerede i 1948 arbeidet med å få kjøpt Saltholmen fyr, som Fyrvesenet da vurderte nedleggelse av. I 1952 ble fyret kjøpt for 9.000 kroner, og start og ankomst for regattaer ble flyttet fra Kokkenes til Saltholmen.

Historien viser at interessen for seiling har gått opp og ned, akkurat som bølger, men at kriger og bensinmangel alltid har ført til større oppslutning. To år med pandemi har ført til sterk vekst i kjøp av fritidsbåter, og det er rekordpåmelding til nybegynnerkurs i seiling. Kan det være at stillheten i de hvite seilene og lokal tilhørighet er blitt viktigere, eller har høye drivstoffpriser ført til økt interesse?  En ting er sikkert; Lillesand Seilforening er fortsatt relevant, og vil leve i minst 140 år til.

Emma Elisabeth Vennesland

Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.

Foto: Privat