Det har alltid vært viktig for nordmenn å markere Norges nasjonaldag med flagg, barnetog, bunader og korpsmusikk. Og aldri har det vært viktigere å markere denne dagen enn i år, med pågående krig i Europa som dystert bakteppe.
Etter fem år med krig kunne man endelig feire at det var fred i Norge i 1945. - Det var en følelse av glede, lykke, verdighet og høytid som preget oss, sier Tov Martin Hansen, 93 år, som spilte i Hornmusikken i barnetoget i 1945.
Tov Martin Hansen på Nygård var 15 år i 1945. -Jeg spilte i Hornmusikken fra 1944. Vi skjønte jo at krigen ville ta slutt, så derfor var vi begynt å øve i det stille. Jacob Syvertsen var vår dirigent. Vi hadde ikke uniformer, så det eneste som skilte oss fra andre var våre blå bremluer. Vi hadde vært ute på farten og spilt og øvd i dagene før 17. mai. Jeg spilte på lokk i starten, og fingrene var fulle av vannblemmer da nasjonaldagen opprant. Men vi var klar, og aldri har nok fedrelandssangen, «Ja, vi elsker dette landet», runget slik den gjorde i maidagene i 1945, sier Tov Martin Hansen.
– Vi hadde gått i tog hver dag siden det ble fred i Norge 8. mai, forteller Solveig Vassbotn, 91 år. - Da 17. mai opprant med strålende sol, ville jubelen og gleden i barnetoget ingen ende ta. Men det var også blandede følelser og vemod. Mange hadde mistet sine kjære under krigen, og andre visste ikke om deres familiemedlemmer kom hjem, sier Solveig Vassbotn i Strandgaten, som var 14 år i 1945.
Selv husker jeg mai måned på 1960 tallet svært godt. Ikke bare på grunn av 17. mai, men vårfølelsen den innebar. Det var mange fridager i mai, som ga mulighet til lek og moro. Vi hoppet tau, lakket paradis, klinket med kuler, kastet på stikka, og øvde på trappespill.
På skolen var vi engasjert i salg av «Maiblomsten», og vi fikk fri i skoletiden for å selge jakkemerker og bilmerker. Vi ble fortalt at salget av denne lille vårblomsten gikk til en god sak, kampen mot tuberkulose, og at Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen for folkehelsen stod bak.
For i mai melder også våren sin ankomst med lengre og lysere dager. Det blir grønt, bjørkene får blader som små museører, fuglene kvitrer og hagene klargjøres. Det rakes løv, plener gjødsles, roser beskjæres og det plantes vårblomster. Bunaden klargjøres, og båtpussen er også i gang. Det samme er russen.
17. mai husker jeg med glede, spenning og forventing, og at det var travelt og med mye skifting. Tidlig på bena, og gleden over å se 17. mai antrekket hengende ferdig, med nystrøket 17. sløyfe og flagg. Revelje og 17. mai frokost før barnetoget.
Barnelekene i skolegården på Brentemoen skole, huskes godt. Eggeløp, potetsekkløping og 60 meter skapte iver og engasjement.
I Borgertoget hadde vi skiftet til speiderdrakt og noen til turndrakt. Speidergruppen var nemlig svært aktiv på den tiden, hadde sterkt samhold og tellet mange medlemmer. Også LIL var godt representert.
Med disse minnene ønskes hver især en flott 17. mai og en deilig mai måned. Som i 1945 må vi vise glede og stor takknemlighet for ett fritt Norge.
Emma Elisabeth Vennesland
Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.
