Nærmeste målestasjon til Meteorologisk institutt er i Grimstad. Her er snødybdene målt helt tilbake til år 1900. I 1954 ble det målt 2 meter og 10 cm snø i løpet av to uker i månedsskiftet februar/mars. Dette er 30 cm mer snø enn de store snøvintrene i år 1900 og 1917.

Jeg har selv hørt mye om snøvinteren 1954, for jeg ble født senere det året. I mitt barndomshjem på Fossbekk var det snø opp til vinduene i 2. etasje. Inngangen til og fra huset var herfra. Snø og vind gjorde at snøen fokket seg, og samlet seg langs husveggen. Det ble gravd tunell til uthuset, der det var vedbod, verksted og lekestue, og videre til hønsehuset.

Det var dramatiske forhold i Lillesand denne snøvinteren. Hus lå begravd i snø, og på noen bygninger var kun taket synlig. Folk var innesnødd, og mange avhengig av forsyninger utenfra.

-I 1954 var Justøyveien stengt i 3 uker før det kom en bulldoser som laget en renne ned til Brekkestø. Her i huset lå det snøfonner helt opp til vinduskarmen, 2,5 meter over bakken, minnes Bjørn Daniel Solberg på Mæbø. Han var 10 år i 1954.

-Enkelte voksne gikk på ski til Lillesand for å kjøpe mel og gjær, slik at folk kunne få bakt brød her ute på øya. Vi småunger gikk på ski til skolen, og distriktslegen måtte ta skiene fatt fra Lillesand for å komme på sykebesøk. Folk fra Mæbø som skulle på arbeid i Lillesand brukte ski, og startet halv seks om morgenen for å rekke frem. Jeg husker at vi gikk på ski til eldre slektninger for å levere mat. Ekstra dramatisk var det da en dame på Østerøya døde. Hun lå i et skjul som hørte til kapellet i lange tider før det var mulig å få begravd henne. Jeg har aldri opplevd maken til snøvær, hverken før eller siden, sier Solberg.

Og Lillesands-Posten følger snødramaet tett, og artiklene blir flere og flere, og mer og mer dramatisk og beskrivende utover i februar og mars 1954.

Avisen melder 9. februar om at det begynner å snø i Lillesand, med frisk østavind, snøføyke og rundt 5 kuldegrader. 23. februar meldes det om fin vinterstemning og bra skiføre.

Men 26. februar braker det løs med sterkt snøfall. Ifølge avisen øker snøen for hver dag, en halv meter snø på en natt, og slik fortsetter det. Det er kaotiske forhold i sentrum. Selv om det brøytes, er det smalt og vanskelig å bli kvitt snøen.

2. mars stopper snømengden trafikken, og det snakkes ikke om annet enn snø. Sørlandske hovedvei holdes så vidt oppe, det samme gjør sentrumsgatene, mens bygdeveiene har snødd igjen.

Formannskapet og ordfører viser handlekraft, og sender ut appell om frivillig dugnadsarbeid. Flokker av frivillige skuffemannskap skuffer gatekryssene, og lemper snøen på lastebiler, som tømmer tonnevis med snø i sjøen.

Skolene ble stengt, og elevene og lærere på Realskolen var ute og skuffet. Det samme var ordfører og lensmann. Heimevernet stilte med ekstra mannskap. Alle krefter ble satt inn mot snøfallet, og det hadde effekt og virkning. Men så kom snøen på nytt, snøfokk og temperatur rundt 0. Det er til å miste motet av, skriver avisen.

9. mars melder Lillesands-Posten om fart i snøryddingen, og at det er satt inn bulldosere i arbeidet, før det ble regn. Da var det verste overstått.

Ifølge klimaforsker Stian Dammann ved Matereologisk institutt, kan vi i framtiden forvente hyppigere, og mer ekstreme nedbørshendelser. Først og fremst i form av regn.  Men selv om temperaturen går opp, vil det være mulig med store snøhendelser, fordi vi fortsatt kan få temperaturer under frysepunktet, sier klimaforskeren.

Spørsmålet er om vi er forberedt på å kunne få 2 meter snø, om beredskapen er høy nok og om dugnadsviljen er like stor som den var i 1954. Uansett, med et klima som blir villere og mer ustabilt, så blir det nok ikke siste gang Lillesands-Posten får dramatiske væroverskrifter.

Emma Elisabeth Vennesland

Foto: Privat

Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.