Historien om Lillesand Flaksvandbanen, LFB, er meget spennende. Dette var den første jernbanen i Agderfylkene, og ble etablert i 1896, hele 44 år før Sørlandsbanen. Toget gikk mellom Lillesand og Flaksvann i Birkenes, hadde fire stasjoner Stene, Møglestu, Storemyr og Tveide - i tillegg til endestasjonene Lillesand og Flaksvann.
Allerede i 1870 ble det diskutert å få jernbane til Lillesand, og inspirasjonen var toget mellom Eidsvoll og Kristiania, som ble åpnet i 1854. Det var en storhetstid innen skipsbygging med hele 8-9 skipsverft i Lillesand, og verftene hadde et stort behov for tømmer og trevirke, samtidig som tømmer var den store handelsvaren, som ble fraktet med seilskip fra Lillesand ut i Europa.
På denne bakgrunn ble det etablert en egen jernbanekomite, som hadde et godt samarbeid med amtmannen (fylkesmannen) i Nedenes. Forslaget om å bygge et jernbaneanlegg mellom Lillesand og Flaksvann i Birkenes ble fremlagt for Stortinget i 1889, og vedtatt der i 1891. Finansieringen var klar; det måtte bli et spleiselag mellom stat, Lillesand kommune, Birkenes kommune, Vestre Moland kommune, Nedenes Amt (Aust-Agder fylke) og noen mindre kommuner, Vegusdal, Herefoss, Mykland, samt noen privatpersoner i Åmli.
Arbeidet med jernbanen ble igangsatt, og arbeidet ble utført med håndkraft og hjelpemidler steinhuggerne hadde. I 1896 ble Lillesand Flaksvandbanen åpnet med brask og bram. Jernbanen var smalsporet, hadde 2 damplokomotiver og 32 vogner, hovedsakelig transportvogner, i tillegg 5 personvogner og 2 konduktørvogner.
Bakgrunnen for å få etablert en egen jernbanelinje mellom Lillesand og Flaksvann var åpenbar. Den muliggjorde transport- og persontrafikk på en helt annen og mer effektiv måte. Men det var tømmeret som var «gullet» og den viktigste grunnen.
For tømmeret fra hele Tovdalsvassdraget, – fra Fyresdal i Telemark til Valle i Setesdal - ble først fløtet til Flaksvann, og siden ført med elven videre mot Kristiansand. Men dette ble dyrt fordi det måtte betales avgift for passering ved Boen, samtidig som det ble ineffektivt arbeid i og med at tømmeret skulle tilbake til sagbruk i Aust-Agder. Man trengte en snarvei, og da ble løsningen jernbanetransport fra Flaksvann til Lillesand.
At dette var klokt og riktig tenkt, viser vel det faktum at rundt år 1900 fraktet Lillesand Flaksvandbanen 38 % av alt tømmeret fra Tovdalsvassdraget til utskipning fra Lillesand. Flaksvandbanen hadde også transporten av torvballer som ble produsert på Myhre Torvstrøfabrikk på Tveide, videre transportert til bruk blant annet i slakterier og utedoene i Oslo.
Tidene skifter, og med det nye fremskritt innen transport og persontrafikk. Tømmerbiler og busser gjorde at behovet for jernbane mellom Flaksvann og Lillesand ble mindre, og i 1953 ble Lillesand Flaksvandbanen nedlagt. Det eneste som står igjen nå, er stasjonsbygningene i Lillesand og på Tveide, som forteller sin historie om jernbanedriften i de to kommunene. Det er også nylig laget en kopi av skinnegangen ved stasjonsbygningen i Lillesand, og er det mulig å se både kjøretrase og skinnebredde.
Kanskje de skjønte noe den gang da, som er vanskelig å få til nå, at det må et spleiselag til med sterke lokale ambassadører for å få realisert store samferdselsprosjekter. Kanskje det er løsningen for de mange jernbaneprosjektene som nå står på spill landet rundt.
Emma Elisabeth Vennesland
Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.
Norges 8. eldste seilforening
Om ferga, nazibroa som ble revet, og ubåthangaren som reddet den nye broa
Da Rådhuset brant
Badehuset på «Tuden»