Juleutstillingen, første søndag i advent, var alltid en stor begivenhet. Butikkene la seg i selen, og pyntet lokalene i stor stil for å skape den rette julestemning, og gi folk julegavetips. Denne søndagen virket det som det var behov for gågate i Strandgaten, for omtrent hele byen var på beina. Folk gikk fra vindu til vindu, ble inspirert, traff kjente og diskuterte hvilken juleutstilling var best.

Butikkene bar som regel innehavers navn, og det gjorde butikkene mer personlige. Det var Harald Fjeldal (kolonial) Ragna Kvivik (garn) Reidar Tønnessen (elektrisk), Lillesand Glassmagasin, AM Solheimdal (bokhandel) Johs Øvland (slakter), Jens Eide (slakter), Rønnevigs Bakeri og flere.  Mange lillesandsungdommer tjente sine første penger i disse butikkene ved å levere varer, være bybud eller butikkhjelp.

Juleutstillingen til gullsmed Bernt Aaby stoppet folk opp ved, for her var det et elektrisk tog, et juletog, som gikk i rundløype i vinduet med gullsmedvarer i vognene. Ingen tvil om at bevegelse skapte interesse.

Hos Kvannes Fargehandel i Vestregate stimlet folk foran vinduet, for her ble det ikke bare solgt maling og terpentin, men også leker, nisser og byggesett. Hele gulvet var fylt opp, og bak i lokalet var det et stort maleri med vintermotiv, med snø, hester og sleder, og foran disken var det et modelltog.

Hos Rønnevigs Bakeri i Østregate var det alltid stor trengsel, for her var håndlaget marsipan lagt utover gulvet. Marsipanesker med rødt bånd, og med marsipanfigurer liggende på grønn «treull». Og store marsipangriser med rødt silkebånd, og marsipanbrød, trukket med sjokolade og med tre skåldede mandler til pynt. Vi barn stod med stjerner i blikket, og betraktet herligheten, som sikkert lå under mange juletrær på julaften.

De voksne likte nok ekstra godt juleutstillingen til slakter Jens Eide i Vestregate. Trearmede sølvkandalabre med tente lys stod på et festdekket julebord fylt med all verdens delikatesser; persesylte, okserull, medisterkaker og ribbe og mye mer. Det gikk et gisp blant de fremmøtte, og tennene løp i vann.

Så bar det opp til Gunvaldsen sjokoladekiosk i Østregate, der det hadde samlet seg masse folk, mest barn, men også voksne med barna på skuldrene. For der stod det to nisser på hustaket som gavmildt kastet ut karameller og ønsket god jul.  Like stas var dette for oss hvert år, og de fleste av oss fikk en karamell eller to.

Jeg husker godt vi travet til byen fra Fossbekk denne første søndagen i advent, og at vi enten gikk på bena eller tok sparken fatt. I min erindring var det omtrent alltid snø til jul, og joda, det stemmer, for ifølge Meteorologisk Institutt var det mellom 1961 og 1990 ekstra kaldt og snørikt i Norge. I denne tiden var det snø i julen i snitt åtte av ti år, selv om snødybden kunne variere.

Lillesand var rikere på spesialbutikker i sentrum på 1960- og 1970-tallet enn nå, og det er restauranter, barer og frisørsalonger der det tidligere var matbutikker, bokhandlere, sportsbutikk, babymagasin, gullsmed, slaktere, bakerier og skobutikker.

Tiden står ikke stille, og Lillesand har utviklet seg i takt med den. Men fortsatt greier handelsstanden i Lillesand å skape den gode julestemningen i byen vår, og det er vi glad for! Nye generasjoner vil skape sine minner, og nye virksomhetseiere bidrar til å sette sine rammer rundt denne tiden vi er så glad i. Ha en god førjulstid!

Emma Elisabeth Vennesland

Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.