Banken musikkpub er kanskje mest kjent for sitt samarbeid med rockeklubben, der de booker mange landskjente artister. Men torsdag i forrige uke var det viser som sto på programmet. Lars Martin Myhre, en av Norges fremste visekunstnere, hadde lagt inn et stopp på sin oktober-turné, nettopp i Lillesand. I regi av Viktoria viseklubb gjeste han Banken, sammen med sin svensk-danske medmusikant Perry Stenbäck.
Først ute var imidlertid Kristin Lekven Hafell fra Grimstad. Med egne viser, vakkert akkompagnert av henne selv på piano, gav hun oss en god start på kvelden. Med melodier som falt godt i øret, og velformulerte, norske tekster var det enkelt for publikum å få med seg innholdet i sangene hennes. Og nettopp tydelig formidlingen av tekst er noe av det som kjennetegner visegenren. I følge Myhre er en visesanger ekte, man er seg selv og spiller ikke skuespill. Man formidler sin egen historie, eller noe som betyr noe for en selv. En visekonsert er ikke iscenesatt.
En opplagt Lars Martin Myhre entret så podiet, med nypussede sko og med dyktige Perry Stenbäck ved sin side. Sammen ledet de oss gjennom kvelden med lun humor, varm tilstedeværelse og en sterk oppfordring om at vi må være rausere, både med oss selv og med andre. Vi har så mye å være glade for, vi som er så heldige at vi bor i Norge. Det finnes så mange bra folk, og jevnt over er vi jo også ganske snille med hverandre!
Dramatikk
Midt i siste avdeling ble det tilløp til litt dramatikk, da brannalarmen gikk og lydanlegget mistet strømmen. Lukten av svidd pizza sivet raskt ut i rommet, men publikum trengte heldigvis ikke å forlate lokalet. Mens huseier og diverse teknisk kyndige medhjelpere jobbet med å identifisere og skru på igjen alle sikringene, fikk vi noen solonummer av Stenbäck på hans vidunderlige nyckelharpe. Dette svenske nasjonalinstrumentet, som best kan beskrives som en frodig krysning mellom en langeleik og en hardingfele, fylte rommet med vakker klang, selv uten elektronisk forsterkning av lyden.
Strømmen kom tilbake, røyken ble luftet ut og Myhre og Stenbäck kunne etter hvert runde av konserten. En av de siste visene handlet om ei som “lignet på en som var pen”. Om vi skal ta Myhre på ordet, angående det å synge om selvopplevde ting, hadde han selv fått høre at han “…bar preg av slitasje, men lignet på en som var snill”. Snillheten kan vi skrive under på, men den slitasjen kunne i hvert fall ikke undertegnede se noe til. Skjønt de av oss som har vært Lars martin Myhre-fans i noen år begynner å kjenne en del av historiene bak visene hans ganske godt.
Stinn brakke
Det har neppe vært enkelt å drive pub i Lillesand de siste to siste årene, men denne kvelden kunne pubens eier gni seg i hendene etter en torsdag med langt over gjennomsnittlig besøk. Og de 80 gjestene, som fylte lokalet til randen denne oktoberkvelden, kunne tumle ut i natten fylt med gode, varme inntrykk. Både Myhre og Stenbäck gav seg dessuten god tid til å prate både med alle gode venner de har fått i Lillesand, og med alle andre som hadde lyst til å mingle litt med dem. Takk for en herlig kveld!
Viktoria viseklubb v/leder
Konfekt i viseklubben
Viser ved vannet - koste seg på minifestival
Vellykket sesongstart i viseklubben
Endelig konsert igjen - to fulle hus på hotellet