Kultur

Kokkenes er ikke lenger hva det var engang

Kokkenes er ikke lenger hva det var engang

Hvis bydelen selv kunne fortelle sin historie ville vi fått høre mye om både skipsbygging, kanoner og badehus.

Hver eneste sommer de siste årene har en jevn strøm av mennesker vandret fram og tilbake mellom Kokkenes og sentrum. Fornøyde bobilturister kan ikke få fullrost bobilcampen på Dypvannskaia. Noen av beboerne i bydelen kan nok styre sin begeistring for de mange bobilene som stadig presser seg gjennom den trange gata deres.

Det eksisterer et eldre bilde av barn som leker fredelig midt i gata en sommerdag. Man kan ikke tro at de eier en eneste bekymring i verden der de kaster nysgjerrige blikk mot fotografen. Men Kokkenes var en hektisk del av byen i tidligere tider.

 - Kokkenes for lenge siden Dette bildet, som er tatt av Joh. Arnt Johnsen, viser hvordan det var ytterst på Kokkenes, antagelig på slutten av !940-årene.

Kokkenes for lenge siden: Kokkenes for lenge siden: Dette bildet, som er tatt av Joh. Arnt Johnsen, viser hvordan det var ytterst på Kokkenes, antagelig på slutten av !940-årene.

Skipsbygging og andre virksomheter

Det meste av skipsbyggingen i Lillesand i eldre tid foregikk langs Kokkeneslandet. Hver dag vandret mange mennesker fram og tilbake i embeds medfør til og fra de forskjellige arbeidsplassene. I skipsverftenes kjølvann dukket det også opp andre virksomheter som smie, landhandel og andre ting som skipsbyggingen førte med seg.

Etterhvert som seilskipene forsvant fra verdenshavene ble det også slutt på bygging av slike fartøyer. Lillesand gikk inn i nedgangstider, men byens innbyggere nektet å gi opp. Man forsøkte seg med andre virksomheter til erstatning av det som ble borte.

Et eksempel på det er A/S Lillesand Kokosveveri som startet opp i ei stor sjøbu langs Kokkeneslandet. De lagde matter og løpere av kokosgarn. Det gikk ikke så veldig bra og ble lagt ned etter en forholdsvis kort tidsperiode.

Eiendommen ble kjøpt opp av Wm. Smith Jacobsen som blant annet drev skipshandel inne i byen. (Senere Harald Fjeldal).

 - C. Govertsen Butikken, som ble drevet av to søstre, lå i huset til Torodd Hansen. Han var i familie med de to damene.

C. Govertsen: C. Govertsen: Butikken, som ble drevet av to søstre, lå i huset til Torodd Hansen. Han var i familie med de to damene.

Jacobsen rev den store sjøbua og bygde et staselig hus der. På eiendommen hadde han forskjellige virksomheter, blant annet drev han import av kull og koks. Det er det som i dag er Denstads vakre eiendom helt nede i vannkanten.

På godt bevarte bilder kan vi også se nesten ferdigbygde skuter på S.N. Hansens verft der hvor vi i dag har en park med samme navn.

Mange verft

I flere hundre år hadde Lillesand vært seilskutebyen. Flere verft omkranset havna. S. N. Hansens verft på Kokkeneslandet har vi allerede nevnt. Videre utover lå blant andre Grøgaards verft og Stiansens verft. Ytterst ute lå O. & P. Knudsens verft, det siste som var i virksomhet i byen. Etter å ha bygd det siste skip, slepebåten «Sterkodder» i Lillesand i 1919, brant virksomheten ned til grunnen i 1921.

Vi kan allikevel merke oss at der hvor det senere skulle bli parkettfabrikk og makrellag i 1917 ble startet en virksomhet som kaltes A/S Kokkenes bruk. Bedriften hadde spesielisert seg på å bygge seilbåter. Dessuten lagde de trillebårer og annen hjulredskap.

I depressjonstiden etter første verdenskrig var imidlertid etterspørselen etter slike ting veldig begrenset og virksomheten ble avviklet før det var gått 10 år.

 - Badehuset I sommerhalvåret var dette et yndet sted både for barn og voksne. Det ble revet og flyttet i 1945.

Badehuset: Badehuset: I sommerhalvåret var dette et yndet sted både for barn og voksne. Det ble revet og flyttet i 1945.

Fra vår egen tid

Selv om mange begynner å dra på årene kan de godt huske butikken og bensinstasjonen til Søren Corneliussen. Smørebukken sto forøvrig på plassen i mange år etter at bensinstasjonen ble lagt ned. Han hadde forøvrig også ei pumpe på brygga for å betjene byens motorbåteiere.

Ved siden av holdt Parkettfabrikken til i mange år før den ble flyttet opp til Smedmyra. Norges Makrellag sitt mottaksanlegg som på et tidspunkt ble overtatt av ECCO, overtok eiendommen etter parkettfabrikken.

På samme plassen holdt også «fillemannen» Hillerød til med sin skraphandel. Han kjøpte opp både flasker, filler (derav betegnelsen fillemannen) og metaller.

På skrå over gaten for Søren Corneliussens ved siden av smia, hadde de to søstrene Eleonore Florence og Constance Josefine Govertsen en liten butikk hvor de solgte dyner, puter, gyldenlær og annet. Denne butikken er det sikkert fremdeles noen som husker, ettersom den eksisterte til litt ut på 1950-tallet.

 - Kokosveveri Bygningen lå der Denstads hus er i dag. Legg merke til dykalben i forgrunnen.

Kokosveveri: Kokosveveri: Bygningen lå der Denstads hus er i dag. Legg merke til dykalben i forgrunnen.

Batteripynten

Historien om den går godt og vel 200 år bakover i tid. Under Napoleonskrigene ble det satt opp kanoner ytterst på Kokkenes, slik som det ble gjort mange steder langs kysten. Det finnes ikke noen historier som viser at disse er brukt i krigshandlinger.

Da man begynte å feire 17. mai på 1800-tallet brukte man dem til å fyre av salutter med. Etter noen år ble de tatt ut av slikt bruk og de ble flyttet opp til Batteriheia på Rosenberg. De er siden satt i stand og munningen peker nå over mot deres tidligere ståsted på Kokkenes.

Vorta og Tuden

I 1934 overtok Lillesand Havnevesen eiendommen hvor O. & P. Knudsens verft hadde ligget. Mange husker sikkert fjellet som lå her og som ble skutt vekk for noen år siden. Dette ble av mange kalt for «Vorta». Havnevesenet leide bort deler av eiendommen her fra slutten av 1930-årene til Gunnar Andersen som drev Lillesand sagbruk. Denne virksomheten flyttet til Bergstø etter 20 år og fikk navnet Lillesand Trelastlager.

I samme området drev grunnleggeren av Egda Kunst, Jensen, dreiing av flaggstenger i årene etter krigen. Til og med et bilverksted skal ha hatt sin plass på hjørnet ved N. Chr. Gauslaasgate.

Ved sjøkanten utenfor sto badehuset, et byggverk som hadde stått der i uminnelige tider, i alle fall minst før 1896. Det finnes flere bilder av dette byggverk sammen med ivrig badende barn og ungdom.

Etter at det ble kommunalt bad i kjelleren til Lillesand Alders-og sjømannshjem på Brentemoen ble badehuset mindre og mindre brukt. Etter krigen ble det solgt til riving eller flytting.

Ifølge lokalhistoriker John Gustav Johansen er det to steder på Kokkenes som kalles for «Tuden». Det ene er der som Badehuset sto og det andre er huset som ligger på heia bakenfor.

 - Branntomten O. & P. Knudsens verft brant ned til grunnen i 1921. Siste skip som ble bygget var «Sterkodder».

Branntomten: Branntomten: O. & P. Knudsens verft brant ned til grunnen i 1921. Siste skip som ble bygget var «Sterkodder».

Dreessens verksted

Etter krigen ble en tysk hestestall fraktet fra Bjørkestøl og ned til Kokkenes. I den innredet Gustav Dreessen smie og mekanisk verksted. Noen sa om Dreessen at han kunne alt, han var en trollmann med verktøyet sitt. Det var nesten ingenting som var umulig for den mannen. Gustav var liten av vekst, men på et øyeblikk kunne han legge en hest i bakken for å få skodd den.

For ikke mange årene siden oppsto det en konflikt mellom Lillesand kommune og Gustav Dreessens nevø, avdøde Willy Dreessen. Det tradiskonsrike verkstedet ble lagt ned og i dag blir eiendommen disponert av seilerklubben.

Dypvannskai

I 1960 begynte byggingen av det nye kaianlegget. At byen kunne tilby slike fasiliteter til lasting og lossing av varer var en medvirkende årsak til at det internasjonale selskapet Norton A/S valgte å slå seg ned her i byen.

Idag er det lite trafikk på havna og Dypvannskaia blir som nevnt tidligere brukt til bobilcamp. I løpet av året får byen besøk av et og annet cruiseskip som legger til ved kaia.

Emil Olsens buer

Står du på kaia og ser over den lille båthavna og innover mot byen vil en gammel dykalbe (fortøyningspåle) være det første du får øye på. Oppe på land er det også oppbevart noe fiskeutstyr. I tidligere tider ble brygga her brukt til lasting og lossing av frakteskuter. Den blir kalt for mergelbrygga fordi en Grimstadmann som tok opp skjellsand fra havbunnen losset den på denne brygga og solgte det videre til bønder i området.

Det som i dag blir kalt for Verven, ble til for noen få år siden brukt av Emil Olsen som båtopplag. Hans sønn, Eigil Holte Olsen, kan fortelle at faren investerte i både slipp og ei ekstra bu i løpet av disse årene. Ved begynnelsen av 1990-årene ble leie- forholdet avsluttet etter en kontraktstid på 40 år.

Kokkenes er de siste årene blitt et av de mest attraktive boligområder i byen. Historien om denne bydelen kunne sikkert ha blitt fortalt enda mer detaljert, men det ble det ikke plass til i denne omgang. Det er viktig at historien ikke blir glemt.