Glassmaleri i Tårnrommet

Et kjærlighetsbrev

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Paulus brev til Romerne 8,38-39

På søndag skal prestene landet rundt ha med seg et brev opp på prekestolen. Det er ikke vanlig å kalle det for et kjærlighetsbrev, men det er det det er. Brevet handler om Guds kjærlighet til sin skapning mennesket og hva det vil si for et menneske å være elsket av Gud og leve i Hans kjærlighet.

Brevskriveren kjenner ikke dem han skriver til. Paulus hadde aldri vært i Rom da han skrev brevet til romerne. Han har ikke vært i Lillesand eller Birkenes heller. Slik sett stiller vi likt. Vi kan ta imot apostelens undervisning som var den til oss. Det er den jo også.

I brevet tar Paulus tak i det helt sentrale. Han vil gjøre det klart for romerne hva det kristne evangelium faktisk går ut på. Et rykte hadde nådd Paulus. Ryktet sa at den unge menigheten i Rom ikke helt hadde fått på plass forholdet mellom jødisk lovoppfyllelse og Guds frelsesverk i Jesus Kristus. Paulus skriver for å rydde opp.

I Norge har vi lang fartstid med kristen kirke. Likevel kan det være at helt sentrale spørsmål trenger å tas ut til lufting også her hos oss. Hva kreves av egeninnsats, og hva er det bare Gud kan gjøre i tilegnelsen av frelsen? Selv i kristne miljøer med dype tradisjoner kan fremmed tankegods feste seg. Da må vi la Paulus rydde opp.

Evangeliet er Guds kraft til frelse, skriver Paulus til romerne. ‘For i det åpenbares Guds rettferdighet

av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.’

‘Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbar uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.’

Dette er kjerneord i evangelisk kristentro. Ordene virker enkle og tydelige, ikke til å misforstå, men helt forstått er de likevel ikke alltid blitt. I kristenheten er det stor grad av enighet om at mennesket ikke kan fikse sin frelse selv. Et liv uten riper i lakken med punktlig lydighet overfor Guds bud gir ingen frelsesgaranti. Loven er ikke en gyldig frelsesvei. Men hva om en bygger videre på lovlydigheten og presterer litt tro som et tilleggskrav? Må ikke da totaliteten være grei?

Slik kan vi tenke, men vi får ikke Paulus med på denne tankegangen. Han tenker helt annerledes både om tro og rettferdighet. Frem for alt tenker han annerledes om menneskets rolle i tilegnelsen av frelsen. For Paulus er frelsen Guds verk alene. Troen er ikke et krav mennesket må ta seg sammen for å oppfylle. Tro er en kraft til nytt liv som et menneske bare kan få som gave fra Gud. Å bli rettferdig for Gud er ikke noe mennesket kan fikse selv. Det er bare Gud som kan ordne det ved å regne oss som rettferdige gjennom troen på Jesus Kristus. Den tro som Gud selv har skapt i oss.

Romerbrevet er et kjærlighetsbrev. Det handler om Guds kjærlighet til sin skapning mennesket

Artikkelen fortsetter under annonsen.

og menneskets kall til å leve i denne kjærligheten. Hvem kan skille oss fra Guds kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Paulus stiller dette som et retorisk spørsmål. Han som selv hadde kjent det meste av dette på kroppen, hadde svaret klart. Guds kjærlighet er uslitelig!

Leif Møller-Stray