Mammon er ikke noe honnørord på norsk. Det har en ekkel klang. I Norge er det visstnok ingen som har Mammon til slektsnavn. Men selve ordet kjenner vi. Det er kommet inn i språket fra Bibelen.

 Men heller ikke i Bibelen møter vi en konkret person med Mammon som slektsnavn. Det er faktisk verre enn som så. Når Bibelen skriver Mammon med stor forbokstav, er det fordi det brukes som navnet på en avgud, en av Guds argeste konkurrenter i kampen om mennesket.

Mammons kjerneverdier er penger, rikdom, jordisk gods i alle varianter. Strategien er å smitte menneskene med den gufne sykdommen som med et gammelt norsk ord kalles havesyke. Det ordet er også ganske ekkelt i klangen.

Den kommende søndagsteksten er fra Jesu bergpreken. Her setter Jesus tingene på spissen. Disiplene gis to valg: Det må bli enten Gud eller Mammon. Noen kombinasjonsløsning åpnes det ikke for.

Men må det være så firkantet? Et slikt enten eller kan fortone seg ganske umulig når det skal gjennomføres i praksis. Det må da være mulig å pleie et godt forhold til både Gud og Mammon. Slik kan vi tenke. Og til og med i de bibelske skriftene selv kan vi finne drag som tilsynelatende støtter en slik tankegang.

I Bibelen omtales rikdom ikke alltid som noe negativt. Særlig i Det gamle testamente betraktes rikdom som Guds velsignelse, ja, til og med som tegn på rettskaffent liv. Han som blir kalt alle troendes far, fikk høre fra Gud selv at han skulle ikke lenger hete Abram, men Abraham. Til det navnet knyttet Gud løftet om stor slekt og rikt land med mye eiendom. I Bibelens verden tillegges en persons navn større betydning enn det vi vanligvis gjør. Navnet kan angi både personens opphav, identitet og oppdrag i verden.

Abram betyr trolig ’Far er høy’, mens det utvidede navnet Abraham settes i forbindelse med et hebraisk ord for mengde og gjerne tolkes i retning av ”Far for mange folk”.

Bibelen vil gjøre oss alle til Abrahams barn. Å være Abrahams barn er et hedersnavn. Alle kristne er kalt til å arve Guds løfte til Abraham.

Men ingen er kalt til å være Mammons barn, langt mindre Mammons slave. Å bli kalt en Mammons trell er ikke noe hedersnavn, det er en diagnose, et tegn på at det har brutt ut havesyke.

Hvordan kan det ha seg at rikdom er velsignelse for noen og forbannelse for andre? Det må ha noe med perspektivet på tilværelsen å gjøre. Abrahams kjerneverdi var lydighet mot Gud. Rikdommen kom som en frukt av et liv i tro.

Det er lov for en kristen å bli rik, men det er ikke lov å ha rikdommen som mål for livet. Her kan vi ikke prute på Jesu fordring i bergprekenen. ’Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre.’ Det perspektivet på tilværelsen som ikke er høyt nok, blir for lavt. Med rikdom som mål blir siktepunktet for lavt. Det er det som er galt med Mammon.

Denne ukens Ord for helgen er ikke uten brodd. Den vil ha oss til å tenke igjennom hva det er som faktisk styrer livet vårt. Skatt brukes her om det som er mest verdifullt for oss. ‘For der skatten din er, vil også hjertet ditt være’.

Leif Møller-Stray