Pinse og levende vann

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. (Joh 7,37-39)

Vi er ganske mange i dette landet som er glad i å gå tur. For egen del er jeg mye ute, og har ganske mange dager i året jeg er på tur i mange timer. Fra morgen til kveld. På en tur i skogen eller fjellet en hel dag, er det mye som en bør ha med seg. Tilstrekkelig med klær og mat, for eksempel. En ting jeg likevel så og si aldri har med, det er vann. Det er riktignok noen unntak, men om en ser bort fra de høyeste toppene, og de mest bynære skogene, så finner en stort sett godt drikkevann ute i naturen. Vi er heldige også på den måten her til lands.

Bildet Jesus bruker om levende vann taler derfor kanskje ikke like sterkt til oss nordboere. Vi er ikke vant med ørken og halvørken, eller elver og bekker med bakterier og amøber som gjør vannet ubrukelig som drikke uten å koke det først.

Vi er vant med en overflod av vann, selv om våren i år har vært tørr her sørpå, med lav fyllingsgrad i magasinene. Vanligvis er ikke for lite vann et problem hos oss.

Derfor er det lett for oss å glemme at vannet er en av forutsetningene for liv.

Andre steder i verden utkjempes det kriger om tilgangen til vann.

Når romforskere (og de som er opptatt av slikt) leter etter liv på andre planeter, så er noe av det de ser etter, spor av vann. Er det vann på en planet, så regnes forutsetningen for liv å være bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus snakker om Den hellige ånd som forutsetning for livet. Det vi trenger for å leve som kristne.

I vår kirke lærer vi at vi får Ånden, dette levende vannet, i dåpen. Det er det grunnleggende for livet.

Så vet vi at vi også trenger næring for å vokse og trives. Guds ord, bønn og fellesskap er slik næring.

Kirken er et sted hvor vi kan få legge fra oss det tyngende vi bærer på, og sammen med andre få ny næring til vandringen videre.

Nå feirer vi Pinse, vi feirer at det levende vannet ble gitt til oss. Vi feirer utgangspunktet både for liv og kirke.

«Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

God pinse!

Steinar prost