Cecilie Knibe Kroglund: N/A Foto: Carl Christian Engstad

Fikk kjeft av sønnene

Kortreist mat er blitt valgkamp for Cecilie Knibe Kroglund. Noen ganger går det på bekostning av familiefreden.

– Jeg er engstelig for blekkspruthistorien. Guttene kommer til å ta meg.

Den åttearmede skapningen var så flott, og Cecilie så stolt over å ha fått den, at hun bare måtte sende en video til sine to sønner. Hun forventet ikke å bare få kjeft tilbake.

«Skjønner du ikke at blekkspruter er blant de mest intelligente dyrene? Den får du ikke ta med hjem!», lød den kontante tilbakemeldingen.

For Cecilie Knibe Kroglund er sanking av mat i naturen en stor lidenskap, men der og da ble hun usikker på hva hun skulle gjøre.

Teller ned

Hver uke siden september har Arbeiderparti-politikeren postet nye matinnlegg på sosiale medier. Hun kaller det sin valgkampkalender, der hun gjennom lokale, kortreiste måltider teller ned til neste års stortingsvalg.

Minst én av ingrediensene må ha sitt opphav i Lillesand, gjennom å ha blitt sanket eller produsert her.

– Jeg kombinerer min lidenskap for mat og natur med mitt engasjement i politikken. Og så tar jeg matinnlegg på Facebook til et nytt nivå, sier Cecilie med et smil.

Så langt har hun servert blant annet kantarell fra Flørenes, skvallerkålsmoothie, røkt makrell, østers, helstekt uer, hummer og Coq au vin. I hvert innlegg skriver hun hvor maten kommer fra og litt om dens historie.

– Coq au vin var gøy og spennende, for den ble laget av hanen til Eva-Kristin (Paschen-Eriksen red.anm.) på Justøya. De fleste av oss spiser kjøtt, men det er ikke ofte vi får se nøyaktig hvor kjøttet kommer fra. Det var fint å vite at hanen til Eva-Kristin hadde hatt det bra, men det fikk meg til å tenke på alle de andre hønene jeg har spist.

Den tradisjonelle hummeren minnet henne på hvorfor hun gjennomfører prosjektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det handler om både matkultur og det som er særegent for Lillesand. At vi bor ved kysten, bruker kysten og er avhengig av den, synes jeg er veldig fint.

Cecilie var i begynnelsen redd for at hun ikke ville komme på 52 kortreiste måltider, men responsen har vært strålende og hun har fått mange nye ideer. Ål og ærfugl står på menyen i tiden framover.

– Folk kommer på døra med sopp, jordskokk, egg og salater. De lar seg engasjere, og foreslår hele tiden nye ingredienser og nye retter. Sånn sett er det en fantastisk måte å komme i kontakt med mennesker.

GLEDE: Fenalåret, bestående av villsaulam fra Holte gård i Høvåg, hadde Cecilie gledet seg lenge til. Foto: Carl Christian Engstad
FANT HAI I FISKEDISKEN: Cecilie Knibe Kroglund tok med Lillesands-Posten på jakt etter kortreist mat i Lillesand sentrum fredag. I fiskedisken til Hos Oss fant vi en pigghå. Haiarten er fredet for hobbyfiskeren, men yrkesfiskere kan ta den opp som bifangst og selge den videre. Det var imidlertid torsk Cecilie forlot fiskebutikken med, etter å ha fått hjelp av Eli Voje Aslaksen.

Lærer barna å bruke naturen

Fredag tok Cecilie med Lillesands-Posten på skattejakt i butikkene i sentrum. Hun reiste hjem med torsk fra Fiskebrygga, sylte fra Matkroken og fenalår fra Madverket. Sylta er laget av Bjørn Berntsen, som driver Bjørns Matgleder i Lillesand, mens fenalåret består av villsaulam fra Holte gård i Høvåg.

Større fokus på hvor maten vår kommer fra kan være et fantastisk klimatiltak. Det er hun overbevist om.

– Jeg tror det beste vernet av naturen er gjennom bruk. Jeg håper at spesielt barna våre oppdras til å lære naturen å kjenne, og hvordan de kan bruke den på en konstruktiv måte. Om de ser hva naturen trenger, og merker hvordan den endrer seg over tid, så vil de ta bedre vare på den.

Matpolitikk er viktig, fastslår Cecilie. Politikken er med på å avgjøre hvordan maten vår blir produsert, hvor mye som er importert og hvor mye som er kortreist. Det angår oss alle, hver eneste dag.

– Målet mitt er å fortelle nettopp det, men på en upretensiøs måte på sosiale medier. Politikk på Facebook er jo egentlig ganske kjedelig, sier Cecilie.

LOKAL SYLTE: Tommy Monsen på Matkroken solgte Cecilie «Bjørns sylte». Den er laget av lillesander Bjørn Berntsen. Foto: Carl Christian Engstad

Feilslått vern

Hun er spesielt kritisk til hvordan vern av sårbare arter i mange tilfeller har ført til stopp i fritidsfiske.

– Det var de store trålerne som gjorde silden utrydningstruet, ikke fritidsfiskerne. Likevel ble det innført forbud mot å fiske sild. Forbudet er borte, men har likevel ført til at det ikke er mange som har sild på tallerken til middag i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noe av det samme skjedde med ål, mener Cecilie, som ble over snittet interessert i arten etter at ektemannen Torolf Kroglund skrev boken «Reise med ål».

– Siden min mann skrev denne boken, så kan jeg alt om ål. Og det vi ser er at ålekulturen er svært sterk i enkelte land, men ikke i Norge. Her opplevde vi en nedgang på grunn av tetting av elveleier og store vannkraftverk, som kuttet av hodet på ålen, men løsningen ble å forby fiske av ål. Dermed er det ingen som spiser ål. Spiser du ål?

– Kan ål spises?

– Ål kan spises, og i mange former. Noen bedre enn andre, fastslår Cecilie.

OPPTATT AV MATKULTUR: Cecilie synes vi bør bli mer opptatt av hvor maten vår kommer fra. Og ta i bruk ingrediensene og artene som finnes i nærmiljøet. Foto: Carl Christian Engstad

Hun er bekymret for hva dette gjør med vår matkultur. Hun ser med et grøss tilbake på 80-tallet, da Toro-suppen gjorde sitt inntog i norske hjem.

– Vi har en matkultur som er ganske homogen. Vi bruker veldig lite av de artene som faktisk finnes i farvannet her. En av oppgavene mine er å si at vi trenger ikke å bare spise laks, vi kan også spise skjell, brosme, kveite og uer. 80-tallet ødela oss på mange måter.

Et hellig måltid

Enn så lenge ligger blekkspruten i fryseboksen hjemme.

Cecilie hadde rukket å komme hjem fra fisketuren, før hun plukket opp mobilen og så tilbakemeldingen fra sønnene.

– Jeg var ute på sjøen og fikk en åttearma blekksprut, som jeg var så veldig stolt over. Den krøp så fint i båten. Jeg syntes den var helt fantastisk, så jeg sendte en video, før jeg la bort mobilen og jobbet videre.

Sønnene ble forferdet over at moren ikke hadde sluppet løs blekkspruten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Den ene skrev at blekkspruten er verdens mest intelligente dyr. At den ikke måtte komme hjem, men måtte få gå ut igjen. Den andre hadde nettopp sett en film på Netflix, om en kar som blir venn med en blekksprut, som til slutt dør. Den filmen var visstnok utrolig trist, så han protesterte også.

Cecilie vet ikke hvor grensen går mellom hvilke arter som er for intelligente til å spises, men medgir at det å spise dyr kan være utfordrende.

– Det skal gjøres på en human måte. Derfor er vern av natur og dyrevelferd så viktig. Når du bruker naturen, så får du en veldig respekt for de livene du spiser.

For sønnene vil det å spise blekkspruten være som å spise Flipper, delfinen som erobret mange hjerter gjennom serien av samme navn.

Cecilie tror familien vil komme til enighet, den dagen blekkspruten serveres.

– Min mann bestemte at når jeg først har gjort noe så galt, så må i alle fall måltidet bli bra og hellig.

NY LEVERANSE: Fisker Gunnar Arentzen var fornøyd med fangsten denne fredagen. Foto: Carl Christian Engstad
Derfor var en truet art i fiskedisken

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Pigghåen er på denne listen, og Cecilie Knibe Kroglund ble derfor overrasket over å finne et eksemplar av arten i fiskedisken til Hos Oss på Fiskebrygga.

Pigghåen er en haiart som lever i våre farvann. Den er fredet for både hobby og- yrkesfiskere, men yrkesfiskere kan ta opp noe som bifangst og selge den videre, opplyser kjøkkensjef Christopher Tobiassen.

– Om den blir tatt i garn eller som bifangst, og den ikke er levedyktig, så må den dokumenteres som fangst på et mottak. Er den i live så må den ut igjen, sier Tobiassen.

Foto: Carl Christian Engstad