SATSER: Italieneren Cristian Graziano åpner sykkelverksted og butikk i sentrum av Lillesand. Foto: Carl Christian Engstad

Flyttet til Lillesand for kjærligheten

Jenta fra Lillesand fikk italienske Cristian Graziano til å bytte land. Han gikk fra oppvasken og ble sjef på Aker Brygge, men satser i dag på sin andre lidenskap. Nå tar han steget ut av garasjen.

Cristian Graziano tror han vet hva som skal til for å lykkes i Lillesand.

Mandag åpnet han dørene til sin nye sykkelbutikk og verksted i sentrum av Lillesand.

Her skal han ikke bare selge og reparere vanlige sykler, men også lage eksklusive spesialsykler, som kan koste opp mot 100.000 kroner.

Han vet at konkurransen med de store kjedene blir tøff, men håper god service og personlig oppfølging vil være nok.

Han har gjort seg noen tanker om hvorfor byens forrige sykkelbutikk ikke lyktes.

– Du kan ikke være i dårlig humør eller skrive strenge kommentarer.

1998

Det var kjærligheten som gjorde at italienske Cristian Graziano flyttet fra det varme middelhav til det kalde nord.

Ei ung jente fra Lillesand, som han valgte å satse alt på.

De møttes i 1998, og tre år senere satt han på flyet.

Turen gikk først til Bergen, hvor hun studerte på universitet, mens han studerte norsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her måtte han ikke bare begynne på bunn språkmessig, men også i arbeidslivet.

Hans første jobb var som oppvaskhjelp på en italiensk restaurant, men med sitt pågangsmot og entusiasme steg han raskt i gradene.

Den første sommeren i Norge fulgte han etter cruiseskip og var guide for turister fra Kristiansand til Svalbard. Han fikk se hele landet.

– Jeg forelsket meg i Lofoten, sier han.

Graziano jobbet på kjøkkenet på restauranten i Bergen, da kona ble ferdig med utdannelsen. De pakket sakene og satte kursen mot Oslo.

Etter å ha kommet på plass i hovedstaden, var det igjen ut på jobbjakt. En restaurant lot han jobbe som servitør.

Han sto på, ble raskt flyttet til kjøkkenet og deretter forfremmet til stillingen som hovmester.

Det ble lagt merke til. Selveste Aker Brygge ringte og ville ha han. Han tok nivået og fortsatte å imponere.

– Jeg begynte som hovmester. Så ble jeg restaurantsjef. Og så ble jeg driftsleder på en av de travleste restaurantene på Aker Brygge.

Til Lillesand

I Oslo ble Grazianos kone gravid med deres første barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De diskuterte hvor barnet skulle vokse opp. Valget sto mellom Italia og Lillesand.

– Mens hun var i mammapermisjon bodde vi noen måneder i Italia, og det var veldig fint, men da det var på tide å bestemme om vi skulle flytte til Italia eller til Norge, da valgte vi Norge igjen, sier Graziano.

Han spøker om at han angrer på valget, men skjønner hvorfor det ble tatt.

– Det ville blitt en helt annen rytme og en helt annen livsstil, hadde vi flyttet til Italia. Begge to måtte ha funnet nye jobber, og fått mindre i lønn. Lillesand er mer tilrettelagt for å ha en familie, selv om livet kan være litt flatt, sier Graziano.

I 2014 flyttet familien inn i sitt nye hjem på Grøgårdsmyr.

Krevende

Den første tiden i Lillesand var krevende. Det var ikke lett å komme i kontakt med folk, og livet var ganske annerledes enn det Graziano var vant til.

Vendepunktet kom da han fikk jobb på Smaal, forløperen til TT Beach.

Der møtte han masse «fine, hyggelige folk», som han sier, og ble selv kjent som italieneren i byen.

– Jeg pleier disse kontaktene, for det er viktig i en liten by. I et lite miljø, om du skal bli kjent med folk, så må du være høflig og oppføre deg fint. Da kan du få til masse fine ting. Sånn fungerer det i en liten landsby, sier Graziano.

Han mener mentaliteten i Lillesand er noe en må venne seg til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Ikke at jeg sliter med det, men noen ganger kan jeg være litt uenig. Jeg har lært å skjule det.

Han ler.

– Nei da, Lillesand har gitt meg mye. Lillesand vil alltid være Lillesand, på godt og vondt. Det er et flott sted å bo, absolutt.

Han vet ikke om han kommer til å bo her hele livet. Han drømmer om et feriehus sør i Europa, for å slippe vintrene i Norge.

– Snart kommer sommeren. Det blir bra.

Graziano smiler med hele ansiktet, når han må forklare hvorfor livet i Lillesand kan føles flatt, sammenlignet med Italia.

– Jeg savner diskusjoner, jeg savner konfrontasjoner med mennesker. Jeg savner å kunne gå rundt uten å kjenne alle i byen. Jeg savner selvfølgelig å treffe venner. Vi er en fin gjeng i Italia som vokste opp sammen og har vært sammen hele livet. Nå har alle familie og barn, men vi treffes fortsatt. Jeg savner familien, som jeg ikke har sett på halvannet år. Pappa og mamma, for jeg er enebarn, og de savner meg. Aller mest savner jeg sola. Det er det som får meg til å fungere på mitt beste.

Han forsikrer at dette er vanlige følelser for en italiener langt hjemmefra.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig for min familie og liv her, og de elsker Italia de også, selvfølgelig. Men jeg er 47 år nå, det er på tide å bli litt moden. Det er greit å savne ting, men nå har jeg klart å tilpasse meg ganske greit. Jeg tror jeg begynner å bli voksen nå.

Etappe

Samtidig som han jobbet på Smaal, lekte Graziano med ideen om å skape sin egen arbeidsplass.

Inne i garasjen på Grøgårdsmyr ble merket «Etappe» født. Graziano ville produsere de beste og mest eksklusive syklene på markedet.

– Jeg kom på ideen fordi sykkelbransjen i Norge var litt kjedelig for noen år siden. Det er det jeg liker å gjøre. Designe, skape, bygge nye ting og fordi det fantes ingen i Norge som gjorde det, sier Graziano.

Han husker godt den første sykkelen han solgte, en av to demonstrasjonsmodeller bygd med Etappe-merket. Den ble både testet av et sykkelblad i Oslo, og brukt i en reklamefilm for Trimtex.

– Syklene ble vist rundt i butikker og til slutt solgt for en latterlig pris. De var utrolig fine med vakre detaljer. Jeg tror det fortsatt finnes en i Lillesand.

Ryktet spredde seg fort. Entusiaster i kondomdress og hjelm fikk høre om denne lidenskapelige italieneren i Lillesand, som bygde supersykler fra sin egen garasje.

«Nå kan ikke våren komme fort nok», skrev en av dem på Facebook, etter å ha fått sykkelen sin levert på døra.

For Graziano var målet å gjøre hver sykkel unik. Han ville bruke de beste komponentene og de kuleste fargene.

– Det er veldig gøy, fordi det viser hvordan jeg er. Jeg liker å skape nye ting, jobbe med hendene og drive med design. Jeg kjeder meg ganske lett om jeg gjør det samme hele tiden. Derfor bygger jeg bare forskjellige sykler, ingen skal være like, sier han.

Porsche

Til slutt kom telefonen, som fikk det til å krible ekstra i magen.

En rik mann med en helt spesiell henvendelse.

Han var så glad i å kjøre rundt i sin racerbil, og ville ha en sykkel som var helt lik.

– Det var Porsche-mannen i Norge. Han som bor i Trondheim, den store importøren, forteller Graziano stolt.

– Han ønsket seg en spesiell sykkel, som lignet på hans racerbil. Han kjører Porsche-bil på bane, og jeg bygde sykkel i samme farge og samme design som bilen hans, med blåtann-girsystem og en liten elektrisk motor på bakhjulet.

Graziano trengte ikke spare på noe. Sluttsummen betydde ingenting.

– Han ble veldig fornøyd, men det kostet litt penger selvfølgelig.

Prislappen: 100.000 kroner.

PORSCHE-SYKKELEN: Den rike mannen ringte og ville ha en sykkel lik sin racerbil. PRESSEFOTO

Utfordringer

I fjor begynte Graziano å planlegge butikken sin.

Han tenkte først på en sykkelkafé, der kundene tok seg noe å drikke og spise mens sykkelen ble fikset.

Valget falt på en kombinasjon av butikk og verksted.

Sist helg annonserte han åpningen på Facebook, til hundrevis av likes og kommentarer.

– Det føles bra. Jeg bare gleder meg, selvfølgelig. Det er fint å kunne drive med det man liker, det man elsker og det man får glede av, sier han.

Veien har vært utfordrende. Inne i butikken står kun to sykler fra Merida, merket han også skal føre.

– Jeg bestilte sykler for 250.000 kroner i fjor, og har bare fått to.

Koronapandemien har skapt problemer for mange, men små aktører som Graziano stiller sist i køen.

– De skulle komme i januar, men nå sier de mai eller juni.

Forsinkelsen får konsekvenser også på sikt. Han må allerede nå legge inn bestillinger for neste år, og håpe han klarer å selge syklene som allerede er på vei.

– Det er ikke akkurat riktig tidspunkt for å starte butikk, men nå er det for sent å snu. Det er mye planlegging og mange spørsmålstegn, men det er gøy uansett. Det er bare å sette i gang.

Prosecco

Fra lokalet i Jernbanegata vil Graziano fikse, bygge og selge sykler, og selge alt fra hjelmer til slanger.

Han elsker å prate om alt som har med sykkel og sykling å gjøre. Han håper kundene som tar turen innom, også har tid til å prate.

– Om du som kunde ønsker deg Etappe-sykkel, så får du bygge din drømmesykkel sammen med meg. Du velger ramme, farge, størrelse, dimensjon på komponentene og får det akkurat som du vil, til samme pris. Det er gøyere å bygge Etappe-sykkel, og så får du noe unikt. Noe det kun finnes ett eksemplar i verden av.

Han tror du får mer hos pengene hos han, sammenlignet med de store kjedene.

– Du får en svært fin opplevelse. Og om det skulle skje noe med sykkelen eller du trenger veiledning, da er det bare å komme innom og så tar vi en kaffe eller et glass Prosecco, og så ordner vi det.

Graziano jobbet selv på XXL en periode.

– XXL er en stor kjede, som kjøper inn tusenvis av sykler. Jeg stoppet fordi konseptet er helt... nei, nei, jeg liker det ikke.

De store kjedene tenker bare på å tjene penger, sier han. Han gjør dette fordi han elsker sykler og kontakten med kundene.

– Jeg skal prøve å være ærlig. Ikke dum, men ærlig i alle fall, og selge dem det de trenger, ikke det jeg tjener mest på. Det var ikke det jeg opplevde på XXL. Det er ikke fint å snakke sånn om andre firmaer, men jeg var ikke enig i måten de gjorde ting på.

– Har verden fortsatt plass til disse prinsippene?

– Jeg er klar over at det kommer til å bli vanskelig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å tjene penger, eller hvordan dette kommer til å gå. Jeg kommer i alle fall til å være glad når jeg drar på jobb, og det er det viktigste.

Innbrudd

I januar kom et annet stort tilbakeslag.

Da opplevde Graziano at uvedkommende brøt seg inn i familiens hjem, og stjal både en eksklusiv sykkel og verdifullt verktøy.

En skremmende og ubehagelig opplevelse, som han helst ikke vil snakke om.

Men han prater villig om hvordan han klarte å få sykkelen tilbake. Et langt plott, som handlet om å få tak i tyvene og lure dem til å tro at han ville kjøpe sykkelen tilbake.

Politiet ventet lenge med å involvere seg, men da han truet med å ta konfrontasjonen alene, så sendte de en patrulje til Lillesand og fant sykkelen.

– Det viste seg å være desperate folk, ikke hardbarka kriminelle.

Sykkelen er dessverre ødelagt, så han får ikke solgt den. Verktøyene er også helt borte, og forsikringsselskapet hører han ingenting fra.

Det virker som motgangen tenner Graziano. Det skal i alle fall ikke ødelegge for hans planer.

– Når du driver en bedrift eller butikk, så må du nesten regne med at det skjer sånne ting før eller senere. Ulykker, innbrudd eller brann, det kommer alltid noe, sukker han.

Det må tas med i budsjettet.

– Den eneste dårlige følelsen når du får innbrudd, er å vite at folk snek seg inn i garasjen og huset ditt. Da får du en dårlig følelse. Barna ble litt skremte.

Så lenge familien har det fint, betyr ikke pengene så mye.

– Jeg har tapt en del penger, men det er bare penger, så det går fint. Jeg og familien har det fint.

Lidenskap

Han viser fram et munnbind med logoen til sitt eget sykkelmerke. Rundt han er verktøy, sykkeldeler, klær og tilbehør.

– Er din lidenskap for sykling og mat like stor?

– Jeg tror de er like store, men det fins ikke muligheter for meg i restaurantbransjen her på Sørlandet. Jeg merket det på Smaal. For å si det mildt var jeg overkvalifisert og alt for glad i å gi god service og spesielle opplevelser, sier han med et blunk.

Han har gode minner fra sine 20 år i restaurantbransjen. Spesielt tiden på Aker Brygge.

– Det var utrolig gøy. Det var en jobb jeg likte veldig godt, og ikke for å skryte, men jeg var flink. Jeg var flink med folk og det var noe for meg.

Det hadde vært godt med en skikkelig italiensk restaurant i Lillesand. Problemet er menyen han måtte laget.

– Nordmenn er ikke kresne, men sliter litt med å prøve nye ting. Selv om det hadde vært en god italiensk restaurant, så måtte jeg tilpasset oppskriftene til den norske smaken, så jeg hadde aldri blitt fornøyd.

Det er annerledes med syklene.

– Jeg finner alltid noen som vil sette pris på mine sykler.

Vil lykkes

Lillesand har vært uten sykkelbutikk siden 2018. Graziano har tenkt mye på hva som gikk galt med den forrige, og hva han bør gjøre annerledes.

– Du kan ikke være i dårlig humør eller skrive strenge kommentarer. Det er det vi snakket om i sted, det er en litt annen mentalitet i Lillesand, man må passe seg for det man sier.

Graziano ønsker å lykkes.

– Det er derfor jeg valgte å åpne butikken her og ikke andre steder. Jeg kan ikke forvente å konkurrere med de andre, jeg må bare fokusere på å gjøre en god jobb og tilpasse meg til hva Lillesand-folket vil ha.

Han skal tillate seg å drømme. Bare ikke for stort.

– Det er litt dumt å ha altfor store drømmer. Du må ha drømmer og et mål, men ikke for store.

Og være en del av byen.

– Jeg føler det er veldig viktig å bidra til det som skjer i samfunnet og i byen. Det er ikke vits å tro at en er annerledes enn de andre eller kan gjøre det bedre enn de andre i byen. Nei, man må være en del av samfunnet.