Dugnad: Yngve Årøy er fylkesberedskapssjef hos Fylkesmannen i Agder Foto: Fylkesmannen i Agder

Fylkesberedskapssjefen: Dugnaden er ikke slutt

Vær en aktiv deltaker i dugnaden, oppfordrer fylkesberedskapssjefen:

Vinteren 2020 ble Norge stilt overfor en trussel ulik noe de fleste av oss har opplevd tidligere. Corona-viruset spredde seg i stor hastighet fra Asia til resten av verden. Til Norge kom viruset med landsmenn som hadde reist i Mellom-Europa. Myndighetene reagerte raskt og gjennomførte den mest omfattende nedstengingen av samfunnet i nyere tid. Skoler og barnehager ble stengt, bedrifter måtte stenge ned og helsevesenet ble stilt overfor en kapasitetsutfordring de aldri før hadde sett. Myndighetenes strategi var å bremse utviklingen slik at helsevesenet hadde kapasitet til å behandle alle som trengte det. Tiltakene ble gjennomført under stor usikkerhet om hva vi egentlig stod overfor. Corona-viruset og dets egenart var noe vi ikke hadde erfaring med å håndtere. Det var viktig å kraftsamle. Heller føre var enn etter snar.

Godt begynt er halvt fullført. Det må ikke ha vært forgjeves.

Takket være rask handling fra myndighetenes side har vi klart å begrense spredningen av corona-viruset i Norge. Helsevesenet har klart å ta seg av de som har blitt rammet. Relativt få har mistet livet som følge av viruset. Mange har blitt syke, men de aller fleste har blitt friske igjen. Prisen har vært at svært mange har mistet jobben permanent eller midlertidig, at bedrifter har gått konkurs og at sårbare grupper ikke har fått den oppmerksomheten de trenger, når hjelpeapparatet ikke har vært like tilgjengelig som vanlig.

Ikke alle blir syke, men alle kan bli smittet – og smitte videre.

Corona-pandemien er spesiell i forhold til andre hendelser fordi den rammer så bredt og så dypt. Alle sektorer i samfunnet er rammet og alle nivåer likeså, fra regjering til enkeltpersoner. Svineinfluensaen i 2009 var også omfattende, men da hadde vi vaksine og det var heller ikke da nødvendig å stenge ned samfunnet. Corona-pandemien derimot, er unik. Nasjonen Norge har nå vært i krisemodus i over fire måneder.

Takk for innsatsen – så langt. Men det er nå det gjelder!

Betryggende, men likevel oppsiktsvekkende gitt omfanget av nedstengingen, er den oppslutningen som myndighetenes tiltak har hatt i befolkningen. De aller fleste har fulgt smittevernrådene og vasket hendene, holdt avstand og holdt seg hjemme hvis de har hatt symptomer på sykdom. Denne lojaliteten og solidariteten har vært avgjørende for at strategien med å bremse utviklingen skulle lykkes. Takket være strenge tiltak og lojal befolkning har Norge så langt kommet seg godt gjennom corona-pandemien. Dette selvsagt uten å glemme de som har betalt prisen gjennom å miste livet, bli syke, miste livsgrunnlaget eller miste sikkerhetsnettet sitt.

Tiltak over tid – det vanskeligste av alt.

Så langt har vi kommet godt gjennom pandemien og samfunnet har begynt å åpne opp igjen. Det er nå del 2 av jobben begynner og det er nå solidariteten og dugnadsånden settes på prøve. For faren er på langt nær over. Vi er kanskje ferdig med begynnelsen. Vi må påregne nye smitteutbrudd og de er allerede i gang ute i verden. Hvor store og omfattende disse blir hos oss er helt avhengig av hvordan vi alle opptrer. Hvis vi følger smittevernrådene vil vi ha gode forutsetninger for å komme greit gjennom også en ny fase av pandemien. Vi ser imidlertid tegn i samfunnet på at dette kan bli en utfordring. Mange opptrer som om smitten ikke lenger er blant oss eller som om det er noe som angår andre. Strender og uterestauranter er fulle av folk som sitter tett i tett. Mange har planer om å utnytte åpningene i reiserestriksjonene og dra til områder man strengt tatt burde holdt seg unna.

Det er ditt ansvar å ikke smitte andre.

Det betyr at du må gjøre alt du kan for ikke å bli smittet selv. Heldigvis er det som virker best ganske enkelt å følge: Hold avstand. Vask hender. Vis hensyn.

Til dere som har latt smittevernhensyn synke litt for langt bak i bevisstheten vil jeg si følgende:

- Tenk på de som har betalt den høyeste prisen under pandemien, med sitt eget liv.

- Tenk på de som har vært syke pga viruset, og spesielt på de som har vært innlagt på sykehus og balansert på knivseggen mellom liv og død.

- Tenk på de som ikke har kunnet besøke sine kjære på sykehus og sykehjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Tenk på helsearbeiderne som har jobbet dag og natt, med fare for egen helse, for å ta seg av de som har blitt rammet av viruset.

- Tenk på de sårbare gruppene som mistet sikkerhetsnettet sitt fordi samfunnet stengte det ned.

- Tenk på alle de som har mistet livsgrunnlaget fordi jobben har forsvunnet eller arbeidsplassen har gått konkurs.

- Tenk på alle de som ofrer noe av handlefriheten sin og lojalt støtter opp om smittevernrådene for å bidra til Norge fremdeles kan være relativt trygt.

Alt dette kan skje igjen hvis smitten blusser opp. For å unngå det må alle bidra. Corona-pandemien er et maratonløp. Vi begynner alle å bli slitne og vi lengter tilbake til en normal tilværelse. Jo flinkere vi er til å fortsette å følge smittevernrådene, jo raskere kommer vi dit.

Vær en aktiv deltaker i dugnaden!

Yngve Årøy

Fylkesberedskapssjef

Fylkesmannen i Agder