Sjømannsprestfamilien fra Lillesand har bodd i Saint-Germain-en-Laye, rett utenfor Paris, i fem år. Like ved kirken har de, og andre nordmenn, sendt sine barn til Lycée International, som tilbyr en norsk seksjon.
Siden 80-tallet har den norske seksjonen fått rundt 5 millioner i årlig statsstøtte, men i fjor høst ble de strøket av statsbudsjettet. Nå håper ansatte, foreldre og elever at regjeringen har snudd når revidert statsbudsjett legges frem 11. mai. Fem norske ansatte risikerer å miste jobben, og 50 elever kan miste skoleplassen sin.
Tiden som sjømannsprest går mot slutten for Magnus, og til sommeren vender han, kona og deres tre døtre tilbake til Norge. Men han mener at tilbudet om kombinasjonen av norsk og fransk skole gjorde det enklere for hans familie å ta valget om å flytte utenlands for en periode. Skolen er også viktig for det norske miljøet som er etablert i Paris. Samtidig understreker han at når de forlater Paris til sommeren tar barna med seg nyttig kompetanse tilbake til Norge.
- Vi har jo blitt ganske gode i fransk, konstaterer datteren Elise (13).
Oda (15) trekker frem at den norske seksjonen gjorde overgangen fra Lillesand til Paris litt mykere.
– Vi gikk på Justøy skole, med 40-50 elever. Så det ble en stor overgang å begynne på en internasjonal skole med 3000. Da var det trygt å ha den norske seksjonen, vi ble tatt veldig godt imot, forteller hun.
– Vi er også på samme nivå som de i Norge, så det gjør det enklere å fortsette på norsk skole når vi kommer hjem, legger hun til.
– Om den norske seksjonen legges ned er det klart at det vil påvirke sjømannskirken uheldig. Og det har vi gitt uttrykk for, forteller Magnus.
– Det er helt uforståelig å legge ned tilbudet for så lite penger. Statstøtten dekker det norske tilbudet, mens barna våre går på en offentlig skole som franske myndigheter finansierer over 90% av kostnaden til. Og så velger den norske regjeringen å trekke oss ut av det, sier han og rister på hodet.
– Det er et internasjonalt fredsprosjekt å gå på en skole med barn fra hele verden; kinesere og amerikanere, ukrainere og russere, i samme klasse. Det er jo enda viktigere nå enn noen gang å ha ha slike prosjekter, da burde ikke Norge være det eneste landet som ikke har råd, eller ikke vil være med, sukker sjømannspresten.
– Det har vært spennende å bli kjent med folk fra andre kulturer og få venner fra hele verden, bekrefter Elise, som ser for seg å studere i utlandet igjen senere.
Nå ser søstrene frem til å returnere til Lillesand i sommer. Der gleder de seg til å møte venner igjen og bade. De har også savnet norsk iskrem.
– De er ikke så gode på is her i Frankrike!