Det var med stor tristhet vi mottok melding om at en av sommerens vakreste blomster hadde forlatt sin plass blant holmer og skjær. Sommerblomsten Tulla Elieson har satt sine estetiske og mellommenneskelige spor blant famile, venner og kunstinteresserte. Det var ikke bare kunsten i seg selv vi har latt oss imponere av, men denne lille vevre sommerblomsten har også satt sine spor gjennom både ord og engasjement. Hun har delt av sin kunnskap, sin klokskap, sin faglige kompetanse, sin kreativitet og estetiske uttrykksform til mennesker i inn- og utland. Gjennom førtifem år med keramisk virksomhet har hun vist at hun er en keramiker som våget, og ingen utfordringer har virket for store. Og akkurat størrelsen på arbeidene er kanskje noe av det som har imponert oss på utsida aller mest. Gjennom kunsten formidlet Tulla tanker fra sitt innerst indre. Om det var følelser, minner, sinne eller kun kunsten i seg selv som ble formidlet, så var alt av ypperste klasse. Kanskje det var akkurat derfor at hun mottok Kunsthåndverkprisen i 2018. Tulla går inn i rekken av de aller, aller beste!

Både Fredrikstad og Lofoten sto hennes hjerte nær, men kanskje mer enn noe annet sted var det i Brekkestø hun virkelig levde. Helt siden midten av 50-tallet har Tulla vært en sommerblomst i Brekkestø. Mange av hennes gedigne arbeider har fått sine uttrykk fra dette kjærlighetens rike. Tulla, naturen og kunsten var samlet i en estetisk symbiose som mange av oss venner fikk være en del av. «Det som interesserte meg, var materialet i seg selv», skriver Tulla i Lars Elton sin bok om hennes kunstneriske reise. «Brent leire lignet på svaberg, både de tørre på land og de våte ved fjære sjø. De endrede valørene mellom tørt og vått i samme motiv, stripene i forskjellig fargede bergarter, knadd sammen, slipt ned til medrivende, løpende linjer i grunne, inntørkede jettegryter med saltrender i bunnen. Og leire, behandlet med andre former for usmeltede leirer, bød på kontrast mellom tørt og glansfullt og en jordfarget palett jeg kunne utforske. Glasurer trengte jeg ikke», skriver hun videre.

Sommerblomsten Tulla plasseres ikke bare inn i vårt herbarium, men virkelig inn i livets minnebok. Helt til det siste satte hun sine spor på helt nye arbeider, som også siste året har vært stilt ut i både Fredrikstad og Oslo.

En ny sommer står for tur, og mange av oss vil tenke med både glede og vemod på gode og minnerike stunder med både Tulla og Terje. Våre tanker går spesielt til Terje, Olav og Ingeborg med familier disse dagene. La både Strandsmeller, Natt og dag og Strandnellikene minne oss om at en vakker sommerblomst til evige tider vil være godt plassert i vår bukett.

Lillian Stephensen og Dag Gulbrandsen

Venner fra Brekkestø