leder: N/A Foto: N/A

Kan leserne ha tillit til Lillesands-Posten?

Fylkesmannens seniorrådgiver svarer på dagens lederartikkel i Lillesands-Posten

Dette innlegget er en sjeldenhet. Ett av Fylkesmannens viktigste samfunnsoppdrag er å behandle saker der kryssende interesser skal avveies, og vedtak skal fattes. Mange av sakene kan ha stor betydning for enkeltpersoner, næringsliv, utbyggere og også for kommunen selv. Når noen får medhold, vil andre være skuffet. Det er helt naturlig, og noe vi har stor respekt for. Fra tid til annen vil enkelte ha behov for å lufte sin frustrasjon på ulike måter. Naturlig nok. Men det er svært sjelden vi finner det formålstjenlig å korrigere påstander i media. Når redaktøren i Lillesands-Posten i sin lederartikkel fredag 14. februar velger å lufte sin frustrasjon over måten vi skjøtter vårt samfunnsoppdrag på, finner vi det likevel nødvendig å korrigere påstandene som fremkommer.

Les også
Fylkesmann på ville veier

For det første: Saksbehandlingstiden

Redaktøren påstår at vi bruker uforholdsmessig lang tid på saksbehandling. Det medfører ikke riktighet. I 2019 ble 98% av alle klagesaker behandlet innen fristen i Plan- og bygningsloven. Det betyr faktisk at vi er best i landet. Når enkelte saker likevel trekker ut i tid, skyldes det svært ofte at vi bruker må bruke tid på å innhente manglende dokumentasjon fra kommunene.

For det andre: Unni Jensens «seier»

Fylkesmannens vedtak er alltid forankret i lovverket. Vi «synser» ikke. Vi «mener» ikke. Vi forvalter et lovverk som har som oppgave å trygge enkeltmenneskers rettssikkerhet og forvalte lovpålagte oppgaver. At noe er forankret i juss, betyr ikke at alt er svart eller hvitt. Det vil nesten alltid være en avveining av ulike forhold. Når vi sier «nei» til noe, er det for å ivareta andre hensyn. Når vi for eksempel avslår dispensasjonssaker, er det for å trygge innbyggernes demokratiske rett til å bli hørt i saker som angår dem, slik Stortinget har bestemt. Det er dette som er bakteppet for Unni Jensens sak mot staten. Gjennom at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsket at denne saken ble behandlet i rettssystemet, fikk vi en avklaring av rammene for hvordan plan- og bygningsloven skal tolkes. Adgangen til å gi dispensasjon er derfor ytterligere innskjerpet etter denne avgjørelsen.

For det tredje: Justøya bibelcamp

Redaktøren velger å fremheve behandlingen av Justøyfamiliens bibelcamp som et godt eksempel på kritikkverdig saksbehandling. Vi vil si – snarere tvert i mot. Denne saken er et godt eksempel på kompleksiteten i de avveiningene vi er satt til å forvalte. I Norge er det slik at alle som vil bli påvirket av et vedtak skal ha rett til å bli hørt, enten man er Kong Salomon eller Jørgen Hattemaker. Heldigvis.

For det fjerde: Dyvik

Vår oppgave er ikke å overprøve lokaldemokratiet. Det gjør vi i prinsippet aldri. Men vårt oppdrag er å påse at gjeldende lover og regler blir fulgt, også i kommunene. Når vi overprøver lokale reguleringsvedtak, skyldes det i all hovedsak at det er begått saksbehandlingsfeil. Dyvik-saken har pågått i mange år. Den har vært på høring tre ganger. Våre saksdokumenter er på over 800 sider. «Godt begynt, er halvt fullført» heter det. Slik var det ikke her. Det har tatt tid å samle alle tråder og få saken inn på riktig spor – uten saksbehandlingsfeil. Det er derfor hyggelig at vi nå – endelig – har kunnet stadfeste kommunens vedtak.

For det femte: Inhabil ordfører

Nå er det heldigvis slik i Norge at også en ordfører har borgerrettigheter. Da ordføreren meldte seg inhabil, kunne han derfor benytte seg av sin rett som borger til å uttale seg om saken. Hvor stor betydning hans synspunkter måtte ha hatt, må nesten planutvalg og bystyre svare for, men det er verd å bemerke at det var et overveiende flertall i begge instanser som gikk for å opprettholde planen – på tvers av de politiske blokkene.

Med vennlig hilsen

Ole Wilhelm Svensen

Seniorrådgiver – kommunikasjon

Fylkesmannen i Agder

Artikkelen fortsetter under annonsen.