– Vanskelig og stressende: Det sier Houda Garbi og Rachid Hijji om regningene de har mottatt, for fødselen til Noah (1).

Sykehuset har sendt dem regninger for over 40.000 kroner etter fødselen

Houda Garbi og Rachid Hijji vet ikke hvordan de skal betale for fødselen til Noah (1). Stortingsrepresentant Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius (KrF) mener det er uhørt av sykehus å sende mødre regninger for fødsler.

Da Noah kom til verden for 14 måneder siden, hadde moren Houda Garbi ennå ikke trygderettigheter.

Hun ble derfor fakturert for fødselen, og fikk en rekke store regninger fra Sørlandet Sykehus.

Hun viser fram et inkassovarsel fra juni 2020 på 26.409 kroner, som hun sier har økt til over 32.000 kroner. Hun har i tillegg mottatt regninger på til sammen 9.000 kroner for tre ultralyder.

– Det er vanskelig og stressende. Jeg tenker mye på hvordan jeg skal klare å betale, sier hun lavmælt.

Mange i Lillesand kjenner hennes mann, Rachid Hijji. Han sier de verken kan eller vil betale regningene.

– Hvem har 50.000 kroner liggende til noe sånt? spør Rachid, som også reagerer på at det ikke har noe å si at han er norsk statsborger og har bodd 17 år i landet.

– Jeg trodde det var gratis å føde barn i Norge, sier han.

Åtte kvinner mottok regninger på mellom 15.000 og 30.000 kroner i 2020, etter å ha født på Sørlandet Sykehus. Les hele sykehusets svar lenger ned i saken.

På grunn av koronasituasjonen kunne ikke Houda reise til Frankrike eller Marokko og føde der. Koronasituasjonen gjorde også at politiet brukte lengre tid enn vanlig på å behandle søknaden om personnummer.

Personnummeret og trygderettighetene fikk hun da Noah var ti måneder gammel, men da var det for sent for regningene fra sykehuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det tok to år! Hun søkte i mai 2018, men fikk personnummer først i 2021. Det burde vært på plass lenge før Noah ble født, sier Rachid.

De sier de har klaget til sykehuset, Nav og Helsedirektoratet, uten å nå fram.

– Den ene kaster ballen til den andre.

FIKK IKKE 90.300 KRONER: Stemningen hjemme er god, men Rachid og Houda synes det er trist å tenke på alle godene andre får, men ikke dem. Familien har også gått glipp av «Engangsstønad ved fødsel eller adopsjon», et skattefritt beløp på 90.300 kroner som gis til foreldre som ikke har krav på foreldrepenger. De har klaget på Navs avgjørelse.

– Uhørt

Stortingsrepresentant Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius (KrF) blir opprørt når hun får høre om situasjonen til Houda og Rachid.

Hun krever at Sørlandet Sykehus sletter regningene.

– Ingen kvinner skal måtte stå i en slik sårbar situasjon. Å bli tilsendt regning i etterkant av en fødsel er helt uhørt. I Norge skal alle kvinner få føde på sykehus uten å måtte betale for det.

Lossius sier helseministeren har presisert dette for helseforetakene tidligere

– Jeg har en tydelig forventning om at sykehuset følger dette opp og at kravet slettes.

KREVER AT REGNINGENE SLETTES: Stortingsrepresentant Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius ber Sørlandet sykehus slette regningene. Foto: Carl Christian Engstad

Trenger ikke betale

På Sørlandet sykehus er det økonomidirektør Per B. Qvarnstrøm, som svarer på Lillesands-Postens spørsmål. Han sier at Houda og Rachid ikke trenger å betale regningene.

– Sørlandet Sykehus HF fakturerer fødsler til kvinner uten trygderettigheter slik regelverket tilsier, men gjør i særskilte tilfeller unntak. Dersom faktura ikke betales, avskrives dette som tap i foretakets regnskap. Inkassoselskapet har fått beskjed om å ikke forfølge disse spesifikke kravene på våre vegne, sier Qvarnstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Så familien i Lillesand kan la være å betale regningene de har mottatt fra dere for sin fødsel? Det medfører ingen betalingsanmerkninger?

– Det skal ikke medføre noen betalingsanmerkninger gitt at inkassoselskapet ikke går til inndrivelse nei, sier Qvarnstrøm.

Det har ingen betydning om Houdas økonomiske situasjon endrer seg, bekrefter kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen.

– Vi forfølger ikke slike krav over tid. Sørlandet sykehus tar utgangspunkt i nåsituasjon, når kvinnen føder, og tar ikke saken opp igjen selv om hun blir betalingsdyktig senere.

SLIPPER Å BETALE: Økonomidirektør Per Qvarnstrøm ved Sørlandet Sykehus bekrefter at de ikke vil forfølge kravet mot familien i Lillesand.

Mister 90.300 kroner

Rachid Hijji er glad familien slipper å betale for fødselen, men han sier det er flere urovekkende og urettferdige momenter i denne saken.

På grunn av konas status har de gått glipp av «Engangsstønad ved fødsel eller adopsjon», et skattefritt beløp på 90.300 kroner som gis til foreldre som ikke har krav på foreldrepenger.

– En saksbehandler hos Nav sa vi kunne søke om engangsstønaden etter at Houda fikk personnummer. Da vi gjorde det, svarte Nav at fristen utløp seks måneder etter fødsel. Så da tapte vi 90.300 kroner, sier Rachid.

Rachid får heller ikke pappaperm, og de har ikke rett til kontantstøtte, fordi Houda ikke har kunnet jobbe i Norge.

– 17 år har jeg arbeidet i Norge og betalt skatt, og så har vi ikke rett til noen ting – verken pappaperm, engangsstønad eller kontantstøtte. Jeg synes det er galt.

Nav kan snu

Nav er blitt fritatt fra taushetsplikten, og medgir at de ikke informerte Rachid godt nok om søknadsprosessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det kan derfor bli aktuelt å innvilge Rachid og Houda engangsstønaden.

– I denne saken har far vært i kontakt med NAV rett etter at han fikk barn. Han fikk da informasjon om at mor kan vente med å søke engangsstønad mens søknad om opphold behandles, men hun må søke senest innen barnet blir 6 måneder. Han fikk også informasjon om at hvis hun ikke hadde fått svar på søknad om oppholdstillatelse når barnet nærmer seg 6 måneder, så kunne hun likevel sende søknad og forklare dette. Han fikk også informasjon at far i et slikt tilfelle også kan søke på mors vegne for å få registret en søknad innen fristen. Denne informasjonen er ikke helt korrekt. Vi skulle ha opplyst far om at mor sin frist for å søke om engangsstønad først er seks måneder etter at hun fikk personnummer, fordi det først er da hun har mulighet til å søke. Vi vil ta med dette i vurderingen av klagesaken, sier Martin Brauer, fagansvarlig for Nav Familie og pensjonsytelser.

Nav svarer at fristen for engangsstønaden kan utvides til opptil tre år, dersom vedkommende åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere.

– Det samme gjelder dersom kravet ikke har vært tidligere satt fram på grunn av misvisende opplysninger fra trygdens organer, sier Brauer.

Det kan være mulig for Rachid å få pappaperm også. Brauer sier at fedre kan opptjene rett til foreldrepenger på eget grunnlag. Men retten til kontantstøtte kan Nav ikke gjøre unntak for, slår han fast.

Ni kvinner

Tilbake på Sørlandet Sykehus forteller økonomidirektør Qvarnstrøm hvor mange kvinner de har fakturert for fødsler det siste halvannet året.

Han opplyser at det var åtte kvinner uten trygderettigheter, som fødte på sykehuset i 2020, men så langt i år er det kun én.

Kvinnene mottok regninger på mellom 15.000 og 30.000 kroner.

– Hvem må betale for en fødsel på Sørlandet Sykehus?

– Alle som ikke er dekket av norske trygderettigheter må i henhold til regelverket betale for ytelser fra sykehuset. Det er etablert et nasjonalt regelverk for dette som sykehuset er underlagt, sier økonomidirektør Qvarnstrøm.

Spesialisthelsetjenesteloven § 5–3 sier at om en pasient ikke kan betale, skal utgiftene til nødvendig helsehjelp dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter:

«Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene selv. Før planlagt spesialisthelsetjeneste ytes, kan helseinstitusjonen eller tjenesteyteren kreve dokumentasjon på at pasienten kan dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Helseinstitusjonen eller tjenesteyteren skal sørge for at pasienten mottar en spesifisert regning som viser hvilke ytelser pasienten har mottatt, og hvilken pris som er beregnet for ytelsene. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter.»

Sørlandet Sykehus mener de tolker og håndterer denne loven riktig.

– Helseminister Bent Høie sa i 2015 i intervju med Aftenposten at «hvis kvinnen ikke kan betale skal sykehuset ikke sende regning.» Bør dere lytte mer til mødrene i disse sakene?

– Vi er pålagt å følge et regelverk i slike saker. Det er ikke hensiktsmessig at helsepersonell skal måtte vurdere økonomien til pasienter og ta beslutninger om dette på individnivå, sier Qvarnstrøm.

Helse- og omsorgsdepartementet antyder imidlertid noe annet, når vi ber dem kommentere praksisen til Sørlandet Sykehus.

– Helseforetaket må ta stilling til om pasienten skal få et betalingskrav og eventuelt om det skal ettergis. Beslutningen må tas etter en totalvurdering av hva som er rimelig i det enkelte tilfellet, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

Hele hennes svar leser du i faktaboksen under.

Helse- og omsorgsdepartementet kommenterer:

Helse- og omsorgsdepartementet ved statssekretær Maria Jahrmann Bjerke kommenterer praksisen til Sørlandet Sykehus og saken på følgende måte:

– Ettersom betalingsevnen ikke har noen betydning for personens rett til fødselshjelp, er det først relevant å avklare om personen har betalingsevne etter at fødselen har funnet sted. Helseforetaket må ta stilling til om pasienten skal få et betalingskrav og eventuelt om det skal ettergis. Beslutningen må tas etter en totalvurdering av hva som er rimelig i det enkelte tilfellet. Informasjon om betalingsevne og mulighet for inndriving er viktige elementer i denne vurderingen.

– Allerede i 2017 presiserte helse- og omsorgsministeren overfor de regionale helseforetakene at det ikke skal kreves forhåndsbetaling ved øyeblikkelig hjelp, inkludert fødsler. Rundskrivet ble revidert i 2017. Han vil i tillegg gi en påminnelse om dette på møte med ledelsen i de regionale helseforetakene i juni.

Pappaperm og kontantstøtte

Om pappaperm

Nav svarer generelt om fedre, som mister pappaperm på grunn av situasjonen til mor:

– Der mødre ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan fedre opptjene rett til foreldrepenger på eget grunnlag. I slike tilfeller kan far få 40 uker med foreldrepenger med 100 prosent dekningsgrad eller 50 uker med foreldrepenger med 80 prosent dekningsgrad. Det kreves da at mor fyller et av aktivitetskravene i folketrygdloven § 14–13. Dette kan for eksempel være at mor er i heltidsarbeid, tar utdanning på heltid eller at hun på grunn av sykdom eller skade er avhengig av hjelp til å ta vare på barnet, sier Brauer, og fortsetter:

– Stønadsperioden for far starter fra og med syvende uke etter fødselen og vil etter hvert løpe til bortfall til far starter sitt uttak av foreldrepengene, samtidig som mor fyller et av aktivitetskravene i folketrygdloven § 14–13.

Rett til kontantstøtte

Retten til kontantstøtte er regulert i kontantstøtteloven. Begge foreldrene må ha vært medlem av folketrygden i fem år når barnet bor sammen med begge foreldrene.

– Nav kan ikke gjøre unntak fra dette vilkåret, uavhengig av om en av foreldrene har bodd, arbeidet og skattet i Norge over lang tid, sier Brauer.