AASE MØTTE ADA: Her skildrer Aase Engemyr med egne ord hvordan det var å møte et av sine store forbilder. Foto: Privat

Aase (12) fra Lillesand var den første som intervjuet Ada etter skaden

12 år gamle Aase Engemyr fra Lillesand fikk sin mangeårige fotballdrøm oppfylt. Hun reiste til Lyon i januar for å se Ada Hegerberg spille fotball. Og hun fikk intervjue stjernen, som der og da ikke visste hvor alvorlig skaden var.

Her er Aases egne ord – som først ble publisert i Lokalsporten på fvn.no:

Jeg heter Aase Engemyr og er 12 år gammel. Jeg spiller fotball for Lillesand Idrettslag. Mitt store forbilde er Ada Hegerberg, og mitt største ønske i over to år har vært å reise til Lyon for å se Lyon og Ada spille fotball.

I slutten av januar gikk denne drømmen i oppfyllelse, da jeg fikk tur til Lyon i bursdagsgave. Og jeg skulle faktisk få møte Ada Hegerberg også.

Ada Hegerberg er verdens desidert beste fotballspiller. Hun er bare 24 år gammel, men har allikevel vunnet det meste som er å vinne på fotballbanen. Hun har vunnet Gullballen, Champions League fire ganger, serie og cup i tre forskjellige land. Hun er tidenes mestscorende spiller i Champions League – uansett kjønn. Hun er den mest populære spilleren på verdens beste klubblag.

Det var pappa og meg som skulle på tur. Pappa er også veldig fotballinteressert. Vi skulle møte Ada Hegerberg om lørdagen, og se laget spille kamp søndagen. Pappa hadde planlagt det hele i forkant.

REISTE TIL LYON: Aase og pappa Thor-Erling fikk også se Lyon vinne 5-0. Foto: Privat

På fredagen var vi på selve stadion og i supporterbutikken. Den var gigantisk stor. Jeg hadde spart opp penger det siste året, og kjøpte mange Hegerberg- og Lyoneffekter.

Men det var lørdagen som var den store dagen. Vi skulle være med på treningen til Lyon, og intervjue Ada i etterkant.

Det var et enormt sikkerhetsopplegg på treningsanlegget til Lyon. Hele området var inngjerdet, og i porten sto det fire vakter. Vi hadde avtale, og fikk som de eneste, sammen med Frankrikes største TV-selskap, overvære treningen.

Det var veldig gøy å se Lyon og Ada trene. De trente veldig seriøst, men samtidig hadde de det gøy. Det var høyt tempo, og de er veldig flinke til å sende pasninger. Men plutselig ligger Ada nede. Det var ikke en takling, men hun fikk en liten vridning i kneet. Hun blir liggende nede i noen minutter. Jeg holder pusten. Dette var skummelt.

Heldigvis er hun oppe igjen, og deltar litt på resten av treningen. Etter treningen kommer hun bort til meg. Jeg får autograf av henne og flere av de andre spillerne. Hun sier hun bare skal innom fysioterapeuten og sjekke kneet, men at hun gleder seg veldig til å snakke med meg etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter «sjekken» kommer hun. Hun halter heldigvis ikke. Jeg er veldig nervøs. Hjertet banker som besatt i brystet. Hodet er kaos. Ada smiler og er så hjertelig. Hun sier det går fint med kneet.

Ada sier at hun synes det er helt fantastisk at vi er kommer den lange veien helt fra Lillesand – bare for å møte henne. Hun er så ydmyk og flott.

INTERVJU: Aase Engemyr hadde forberedt seg i ukevis til dette intervjuet. Foto: Privat

Jeg har forberedt meg i ukevis til intervjuet, og skrevet ned mange spørsmål. Men det er vanskelig å snakke når pulsen går så fort. Heldigvis får hun meg til å slappe av. Jeg takker for at vi fikk komme.

Jeg spør først:

«Blir du noen ganger lei av trening og fotball?»

Ada smiler og ler. Hun forteller at noen dager kan være tunge, og at det ikke er like gøy hver dag. Men hun forteller at hun lever sin største drøm, og at fotball er hennes største lidenskap. Hvis man har tøffe dager eller perioder, kan man kanskje de dagene være litt snillere med seg selv, og ikke legge lista for høyt, men fortsatt ha troen på seg selv. Det er en del av det å holde på med idrett.

«Forsto foreldrene dine at du hadde talent i fotball?»

Foreldrene til Ada var veldig opptatt av fotball, og engasjerte seg veldig i hennes større søsken, så det tok litt tid før de forsto at Ada var veldig flink. De hadde ikke sett for seg den eventyrlige karrieren hun skulle få. Hun opplevde støtte og skryt hjemme, samtidig som de presset henne i riktig retning.

«Er du en dårlig taper?»

Ada kaller seg en verdig vinner, og ler. Hun innrømmer at hun nok var en dårligere taper før, men at hun har blitt bedre med årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

DÅRLIG TAPER?: - Nei, verdig vinner, svarer Ada Hegerberg på lillesanderens spørsmål. Foto: Privat

De siste årene har hun vunnet svært mye med Lyon. Siden hun signerte for Lyon sommeren 2014 har hun vunnet Mesterligaen de siste fire årene.

Ada ønsker å utvikle fotballen videre. Hun kjemper for at jenter skal få like gode vilkår som guttene. «Slik at når du overtar plassen min her i Lyon en dag, så har du hatt bedre vilkår underveis i karrieren din enn hva jeg har hatt».

I Lyon føler hun seg skikkelig satset på. Her har kvinnene de samme mulighetene som mennene. De trener på de samme banene, har like mange og dyktige trenere, fysioterapeuter og leger. Når Lyon reiser på bortekamper låner de klubbeierens privatfly. Men slik er det ikke i de fleste klubber. Lyon er unntaket.

«Har du alltid hatt lyst til å bli fotballspiller?»

Ada ler, og forteller om at da hun var liten sa hun at hun ville ha en «ordentlig jobb». Men fra hun var ti år vokste drømmen om å kunne bli proff, selv om hun aldri hadde forestilt seg å ende opp her.

Ada setter seg mål. Høye mål. Hun analyserer siste sesong, legger plan og ønsker før hver sesong, sammen med familie og trenere. I denne sesongen ønsker hun å vinne serie, cup og Champions League med klubben sin. Og bli toppscorer i serien og Champions League. Hun mener det er viktig med høye mål, men at man også har litt mindre mål i hverdagen. Som å lykkes med en pasning under trening, eller en finte under kamp.

«Hvem er dine forbilder?»

– Det var ikke tilgang til kvinnelige forbilder da jeg var liten, men «Muttern» var et forbilde for meg. Jeg inspireres av folk som tør å satse og lykkes.

«Har du noen tips til meg og jenter på min alder?»

– Du må finne ut hva dine kvaliteter er, fokusere på det du er god på, og dyrke dette. Dette gir deg god selvfølelse, noe som er veldig viktig for å kunne lykkes med det du vil, og for å kunne stå i de tøffe dagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ada fokuserer på kvalitet i treningen. Hver dag.

«Er du alltid enig med treneren din?»

Dette synes Ada var et veldig godt spørsmål.

– Gjennom en fotballkarriere vil du ha mange trenere og folk rundt seg, og som har mange meninger. Det er viktig at du er trygg på deg selv, og vite hvem du er. Noe av alt du hører og blir lært må bare gå ut, hvis ikke blir du bare forvirret.

Ada siterer Zlatan: «Du skal høre, og ikke høre». Du kan ikke forandre en trener eller annen person, men du må tilpasse deg så bra du kan. Selvtilliten er veldig viktig her. Fordi man vil møte motgang. Det vil være dager du ikke tas ut på laget eller kommer med på kretslaget. Hold mamma og pappa tett, og snakk med dem om det som er vanskelig. Jeg har brukt mine foreldre som «skyllebøtte» ved vanskelige hendelser. Det er ikke enkelt, fordi man vil oppleve opp- og nedturer på fotballbanen.

DRAKTER: Her er Aase på besøk i museet til fotballklubben kyon. Foto: Privat

Men da må man beholde troen på seg selv. Hun nevner Ole Gunnar Solskjær, som ikke var innom kretslaget, men ble den beste spissen i Europa. Så bevar troen og tren! Da vinner du til slutt.

– Det er så viktig at det kommer fram spillere som deg, Aase. Jenter som vil opp og fram. Og som vil forandre. Da får vi fylt opp fotballstadionene hver helg.

Ada har troen på at vi får forandret fotballverdenen. Det tror jeg også – og jeg vil være med på det!

Intervjuet får en fantastisk avslutning, da Ada tar fram et par fotballsko. Toppmodellen til Puma, som det står «Hegerberg» på og det norske flagget.

SIGNERTE: – Jeg er helt i ekstase – jeg får signerte sko av verdens beste fotballspiller. Foto: Privat

Hun signerer disse, og gir dem til meg.

Jeg er helt i ekstase – jeg får signerte sko av verdens beste fotballspiller. I forkant fikk beskjed av pressesjefen om at vi fikk ti minutter med Ada.

Ada ga oss tre kvarter.

Dagen etterpå ser vi Lyon spille mot Reims. Det er en fantastisk stemning på stadion. Dessverre spiller Ada ikke, da nærmere undersøkelser viste at hun røk korsbåndet på treningen i går. Lyon vant 5-0, og det var en gøy kamp. Men jeg synes veldig synd på Ada nå. Hun er operert, og det går mange måneder før hun kan spille fotball igjen.

Jeg har hatt en fantastiske opplevelse, og vil ta med meg denne dagen og Adas filosofi videre på fotballbanen og i livet.

Aase Engemyr