– Det er noe med å begrense hva man skal miste i livet. Nå har jeg mistet det viktigste. Da vil jeg ikke miste hele fotfestet i tillegg. Jeg må tviholde på det, så godt jeg kan, sier skuespiller Lars Emil Nielsen.
4. mai tok ektemannen Petter N. Toldnæs sitt eget liv. Han ble 44 år gammel.
To måneder senere er Lars Emil tilbake på scenen i Lillesand, for kommende tirsdag er det premiere på årets sommershow «Nyklipte stier - Balansekunst» i Hotellhaven.
– Det har vært en veldig rar tid. Men jeg bestemte meg ganske tidlig for at jeg håpte jeg har krefter til å gjennomføre det. Det er jobben min, livet mitt, å holde på med dette. Det er min hverdag, og det er viktig å ta den tilbake. Da var det fint å kunne gå i gang igjen med showet.
Forberedelsene, hverdagen og livet ble snudd på hodet den kvelden i begynnelsen av mai. Avgjørelsen om å fortsette med sommershowet ble tatt i begynnelsen av juni.
– Men inni meg hadde jeg nok sett det for meg ganske lenge, sier Nielsen.
– Jeg så mer med gru på å gå hele sommeren uten å gjøre det. Hvis ikke jeg hadde hatt «Nyklipte stier» i sommer, hadde det føltes veldig tomt og rart.
– Min bekymring har vært at folk tenker «Skal han virkelig på scenen? Klarer han ikke forholde seg til det som har skjedd?». Men saken er egentlig motsatt. Jeg kjenner det er veldig riktig for meg å gjøre dette. Når jeg går ut hjemmefra og på jobb med denne gjengen her, så får jeg litt pause fra det som er vanskelig. At jeg gjør noe helt annet. Da går jeg «all in» i prosjektet i noen timer. Det tror jeg er godt, både for meg og de rundt meg, sier han.
I sommer står han på scenen sammen med Thomas Jørstad Pettersen, Trond Hanssen og Siw Anita Andersen.
– De er både kolleger og venner. Det er veldig trygt og fint å gå på sammen med dem. Vi har snakket mye om det, og jeg får lov å regulere selv hvor mye jeg er med. Jeg jobber når jeg har kapasitet, sier Nielsen.
Balansekunst
Årets show har fått tittelen Balansekunst. «For det å holde god balanse på jobben, i seg selv og i et liv som kan bestå av alt fra vidunderlige gleder til dype sorger er en kunst.», står det i pressemeldingen.
– Har manus blitt forandret etter det som har skjedd?
– Vi må anerkjenne det på ett nivå. Men det kommer jo veldig mange som ikke kjenner meg også. Så det er begrenset hvor mye vi kan dvele i de tingene, sier Nielsen.
Tittelen på showet ble bestemt allerede i vinter:
– Så det var tilfeldig at vi fikk en tittel som passer så bra. At livet er en balansekunst, med mange sider, og at man kanskje må ha smakt litt på alle sidene for å virkelig kjenne at man har levd et liv.
– Har du rukket å tenke lengre fremover enn sommershowet?
– Ja, jeg må jo det. Nå ser det ut til at jeg har fullt med jobb frem til ut neste sommer. Men det må vi komme tilbake til, jeg vet ikke hvor mye jeg har lov til å si!
Kaos og støtte
– Hvordan går det?
– Det går fremover. Eller, jeg vet ikke helt, rett og slett. Jeg har gode dager innimellom, og det gjør at jeg kan håndtere dager som er vonde. Også vet jeg ikke hva slags følelser som kommer fremover. Jeg er heldig som har barna, sammen skaper vi en viss rutine i den nye hverdagen. Og hunden, som «tvinger» meg ut hver dag.
Lars Emil beskriver en tid med «mye opp og ned».
– Den første dagen sto vi bare og famlet, og det var egentlig bare kaos i alles hoder. Vi sov ingenting den første natta. Det var hektisk, men også på en god måte. Kommunens kriseteam var fort på plass, og det var utrolig viktig. Et profesjonelt apparat som sto parat til å støtte oss. Kriseteamet er noen helter, som er kjempeflinke.
Og oppi alt det vonde, har det vært mye som måtte ordnes. Blant annet begravelsen.
– Det husker jeg var en veldig konkret ting, som jeg kunne jobbe med å løse. Det var egentlig fint å holde på med, for jeg fikk laget det sånn som jeg ville. Det var jo et utrolig mørkt bakteppe, så derfor var det viktig for meg at det skulle være litt håp og lys i seremonien. Det synes jeg vi klarte, sammen med alle de som stilte opp. Begravelsen ble som jeg hadde håpet.
Hele byen bryr seg
– Det har vært utrolig å ha så mange rundt seg. En hel by som har involvert seg, og turt å være til stede i det som er så vanskelig. Det er helt unikt. Alt av venner, kjente og ukjente, har stilt opp alt de kan. For eksempel med mat, og seg selv, forteller Nielsen.
– Samtidig står jeg i noe jeg er nødt til å stå i helt alene. Jeg må finne ut av det på min egen måte. På et vis. Det er det tøffeste med det. Det er så mange som vil hjelpe og bidra, men den innerste kjernen av det vonde, er bare min.
– Det har vært mye å ordne opp i, etter at Petter døde. Det har kanskje ikke vært så stort rom til å sørge. Det kan jeg kjenne på, når jeg sitter alene om kvelden. Da kjenner jeg at hverdagen er snudd på hodet. At det er så endelig. Og ødelagt.
Stolt far
Lars Emil har to barn.
– Vi skal finne en vei i dette, sammen. Og det er mye god hjelp, over alt. Vi vet at vi skal klare å komme gjennom dette, på en eller annen måte. Og ut i en ny hverdag, sier han.
– Vi har fått ufattelig god hjelp fra Lillesand ungdomsskole. Barna har kunnet få puste litt, med å få være på skolen med venner og de fantastiske ansatte. Det har vært veldig trygt og fint.
22. juni var barna ferdige med ti års grunnskole. Og en superstolt far skreiv dette i en oppdatering på Facebook:
«Jeg skal stå ved siden av, foran og bak og heie på hvert eneste skritt de tar ut i livet. Så stolt at jeg nesten sprekker. Hjertet kan romme uendelig mye sorg, men det er så fantastisk at det kan romme enda mer kjærlighet.»
Fullsatt Lillesand kirke tok farvel med Petter N. Toldnæs