Lillesand By- og Sjøfartsmuseum presenterer Gamle Lillesandsbilder:

Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes, er godt kjent, og har omtrent fått kultstatus. Også Kystruten mellom Bergen og Oslo ble omtalt og markedsført som «hurtigrute», men uten å få samme status som den som gikk nordover.

Kystruten gjorde det enkelt å bruke sjøveien fra Oslo og Bergen. Den ble kalt Kystruta, bestod av dampskip, og var mellom 1868 og 1969 den viktigste forbindelsen langs Sørlandskysten. Den bandt sørlandsbyene sammen med Oslo og Bergen. Den ble opprinnelig kalt Kyst-postruten fordi den hadde post om bord.

Arendal Dampskipsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (Stavangerske) har siden 1899 trafikkert ruten Bergen – Oslo. Noen dampskip trafikkerte også mellom Brevik og Kristiansand. I starten var det daglige avganger fra Oslo og Bergen.

Mange Oslo-folk, sommergjester, og lillesandere som skulle til eller fra Oslo, benyttet Kystruten. Den startet fra Akershuskaia i Oslo og hadde siste avstigning på Bradbenken i Bergen. I Lillesand var det Langbrygga som ble brukt ved av- og påstigning.

Mellom Oslo og Lillesand var det stopp i Larvik, Langesund, Kragerø, Risør, Lyngør, Borøy, Arendal og Grimstad. I 1959 tok turen 23 timer, og det var mulig å bestille køyeplass. På ferden vestover anløp båten 11 havner før ankomst Bergen.

Kystruten Oslo – Bergen

Einar Nilsen (1911 – 1996) på Kirkeheia, har skrevet gode skildringer om livet i Lillesand på 1920 – og 1930. Her får kysttrafikken og skipsanløpene bred omtale nettopp fordi det er en slik viktig del av Lillesands historie.

Einar Nilsen skriver: «Det var koselig med disse båtene, som man nesten kunne stille klokken etter. «Tut», nå kommer Breviksbåten, «tut» nå kommer 6-båten. Båtene kom inn klokken 4 om morgenen, klokken 7, klokken 12, klokken 15 og klokken 18. Innimellom kom båter som bare gikk med last, ikke passasjerer.

Stor stas var det når 6-båten kom på søndag ettermiddag ankom; da var det riktig valfart av folk ut til Langbrygga. Allslags varer ble losset, også store kofferter som handelsreisende hadde med seg. Tjenestegutten fra Hotel Norge var der med vogna, og kjørte koffertene hen til hotellet. Det var to faste bryggearbeidere, og de hadde jobben med å kjøre rundt i byen med varene. De hadde to hester, og mye arbeid med leveringen.

Også ved Tollboden, i det lille innhugget i brygga, la det til to rutebåtene. Disse ble kalt middagsbåtene, fordi at de på deres rute mellom Kristiansand og Arendal møttes på midten, og det var i Lillesand ved middagstider. De to båtene, Aktiv og Alfen, hadde mange anløp på turen. De fraktet passasjerer, brødkasser, mel og til og med hester, kuer, griser og høns. Folk som bodde på øyene, var helt avhengig av de disse to rutebåtene», avslutter Einar Nilsen.

Havnebyen Lillesand

Lillesand er en sjøfartsby og en havneby, og byens velstand er tuftet på havet, skipsbygging og skipstrafikk. Enhver sjøfartsby trenger kaianlegg og brygger, både fordi det er nødvendig og fordi det forteller en unik maritim historie. I Nord-Norge er vi kjent med oppropet «La elva leve». I Lillesand bør vi unisont istemme «La Dypvannskaia og Langbrygga få leve».

Fortsatt god sommer!

Emma Elisabeth Vennesland

Emma Elisabeth Vennesland. Foto: Privat

Bildet er hentet fra Lillesand By- og Sjøfartsmuseums sider på Agderbilder.no. Her er nærmere 3.000 bilder fra Lillesand digitalisert av Fotogruppen.