Lillesand by- og sjøfartsmuseum presenterer gamle Lillesandbilder:

Etter å ha blitt nærmere kjent med bakeriene og fiskebutikkene i Lillesand, er turen nå kommet til butikkene som solgte aviser, blader, tobakk og godterier, eller «godter» som det ble kalt av oss som vokste opp på 1960- og 1970-tallet.

Godterier, godt, snop, smågodt og lørdagsgodt. Ulikt navn i ulik landsdel. Men felles for sjokolade, drops, tyggegummi, lakris og marsipan er at det smaker godt. Tanken på sukkerinnhold og riktig ernæring tenkte vi ikke så mye på som barn og ungdom. Det overlot vi til de voksne.

Calla - en favoritt

Det var syv godtebutikker, og de lå spredt rundt i sentrum, fra Strandgaten via Østregate og Vestregate til Øvregate. Min «stambutikk» var Carl Hansen eller «Calla» som vi bare kalte butikken. Den lå i Strandgaten, der det i dag er smau ned mot Ninos.

Calla var en liten, intim butikk. Stativ med blader, aviser og tegneserier på den ene siden i lokalet, konfektesker i hyller på den andre. Sigaretter, sigarer, pipetobakk, skrå og karvet blad i hyller på den tredje. Foran konfekteskene og alle tobakksvarene var det glassdisker, og bak dem stod eieren, Torfinn Birkeland, eller en av hans gode medhjelpere: Ellbjørg Modal og Jessie Hansen.

I den ene glassdisken lå alle sjokoladene utstilt. På disken stod det store glass med 5- og 10-øres karameller, eggekonjakk i gullpapir, og småsjokoladene. I den andre glassdisken var piper og lommebøker utstilt, og på toppen lå alle spesialbladene.

Lang «fartstid»

Ellbjørg Modal (79) arbeidet i butikken fra 1963 til den opphørte i 1987, bare avbrutt av noen år som hjemmeværende.

Hun forteller: Butikken var åpen fra kl. 08.30 til kl. 20, og jeg jobbet 2 økter som hver varte 3-4 timer. Mellom dem var jeg hjemme og spiste, drakk kaffe og gikk på toalettet. Det var jo var ikke toalett i butikken, kun et lite lagerrom med en vask.

Kom innom for å kjase

Ellbjørg fortsetter: Vi visste hva de fleste kundene våre skulle ha, enten det var dagens VG, en pakke kamferdrops eller en pakke sigaretter, og la det klart på disken når vi så de nærme seg døren. Noen kom innom bare for slå av en passiar og ta en røyk eller en pipe. På lørdagen hadde vi besøk av mange barn og ungdom som skulle kjøpe «godter» og blader for ukepengene sine.

Vi solgte mye 5-øres karameller og 10-øres smørbukk. De små sjokoladene «spesial» kostet 10 øre pr. stk. og vi pakket dem i hvite kremmerhus. Det ble en del for en krone. Vi solgte også mye drops; Kongen av Danmark, kamferdrops, fylte drops, bringebærdrops og Knott. Men det var sigaretter og tobakk som utgjorde den vesentlige delen av omsetningen på 1960- og 1970- tallet, avslutter Ellbjørg Modal.

Også sted for gode historier

Min egen favoritt var «Opal»; en sjokolade med bringebærkrem. Jeg var innom butikken rett som det var, og husker ennå den spesielle lukten i butikken; en miks av sjokolade, aromatisk pipetobakk og nytrykkede blader. Ofte var min 10-år yngre lillesøster i «kjølvannet». Jessie Hansen overhørte en dialog mellom oss to søstre, lo godt av den og fortalte den til sine venninner i syklubben:

Jessie fortalte: Der kom søstrene Vennesland, og den minste spurte: «Emma, kan e få noe godt? Nei, svarte den største. Så kom spørsmålet fra Kirsten på nytt, bare høyere. Igjen NEI med klar stemme. Tredje gang 4-5 åringen spurte, svarte Emma kontant og høyt: «Ti still; du får ‘kje en dritt».

I dag er handlemønsteret et annet. Smågodt kjøpes i supermarkeder, og gjerne i store mengder. Det spises «godter» hele uken. Men spørs om det ikke var både mer stas og sunnere da vi kjøpte godterier en gang i uken i «godtebutikken» og fikk mye for en krone.

Ha en fin februar!

Emma Elisabeth Vennesland

Kilder:

Ellbjørg Modal

Tov Martin Hansen

Emma Elisabeth Vennesland Foto: Privat